Svakeste vekst siden krigen

– Utsiktene for 2016 er ikke dystre, men det er ikke tegn til vekst internasjonalt eller nasjonalt i det korte løp, sa SSB-sjef Ådne Cappelen da rapporten fra Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) ble lagt fram i går. Rapporten danner grunnlaget for årets lønnsoppgjør.

Tallene viser at fjorårets generelle lønnsvekst var på 2,8 prosent. Man må helt tilbake til førkrigstiden for å finne svakere vekst. Det gir en reallønnsvekst på beskjedne 0,6 prosent.

Økt prisvekst

TBU-tallene viser også at:

Konsumprisindeksen økte i fjor med 2,1 prosent. I år antas prisveksten å være på 2,5 prosent, men tallet er usikkert som følge av usikker kronekurs.

Årslønnsveksten i 2016 dersom det ikke gis lønnstillegg, er på 0,7 prosent, som er mindre enn året før, da det lå på 0,8.

Nullvisjon

NHO mener tallene viser at partene i arbeidslivet tar hensyn til krevende tider.

– I lønnsoppgjøret ga vi et anslag på en lønnsvekst på 2,7 prosent. Vi er fornøyd med at anslaget vi ga var riktig. Det henger godt sammen med vår tariffpolitiske målsetting om en lønnsvekst i industrien på lik linje med våre handelspartnere, sier Svein Oppegaard, direktør for arbeidslivspolitikk i NHO.

– Dette er en øvelse som gir uttrykk for at Norge klarer seg bra: Vi klarer å ha bra trøkk i arbeidsmarkedet og lav arbeidsledighet, men uten en problematisk pris- og kostnadsvekst. I andre land er dette et problem, fordi avstandene er for store. Ting blir fort anspent, sier LOs sjeføkonom, Stein Reegård til Dagsavisen.

Oppgjørenes time

Da Norsk Industri la fram sin konjunkturrapport tidligere i vinter, spådde de null omsetningsvekst i 2016. Leder Stein Lier-Hansen manet derfor til et nulloppgjør. «Noe annet enn null vil være uforsvarlig», sa han til Dagsavisen. Oppegaard i NHO mener det står seg i lys av dagens nye rapport.

– Vi er helt på linje med Norsk Industri om at lønnsoppgjøret i 2016 må være moderat.

Reegård er forsiktig med å uttale seg i påvente av LOs representantskapsmøte, men kommer med en påminnelse:

– Lier-Hansen bør ikke glemme at hvis vi skal videreføre fornuftige lønnsoppgjør må hovedorganisasjonene ha en rolle. Da kan han ikke melde seg ut av denne, og mene at det skal være null hver gang.

Håpløst

Tallene fra TBU viser at industriarbeiderne og funksjonærene har den laveste lønnsutviklingen, mens offentlig sektor øker. For industriens del, må man tilbake til 1993, for å finne lavere lønnsøkning. I VG kaller Lier-Hansen det for «fullstendig håpløst».

– Når offentlig sektor gir såpass mye mer enn industrien, er det en farlig utvikling som ikke går lenger. Det betyr at det den største lønnsveksten skjer i næringer med lav produktivitet. Det er helt motsatt av hvordan lønnsdannelsen skal være, sier han til VG.

Reegård kaller forskjellen «beskjeden».

– Dette er såpass forutberegnet at det ikke kan kalles et problem. At finanssektoren hever seg over lønnsdannelsen de andre må være med på, kan nok heller oppleves som provoserende. Dette er et mer strukturelt og tilbakevendende problem, sier Reegård.