Ropte ulv! ulv! og ble hørt

NINA (Norsk institutt for naturforskning) har siden 2010 gjennomført flere undersøkelser om folks meninger om ulv.

– Undersøkelsene viser at et tydelig flertall i befolkningen ønsker å ha ulv i Norge, opplyser seniorforsker Ketil Skogen.

Les også: Voksende krav om mer ulv

– Oppsiktsvekkende

Under næringskomitéens åpne høring om ulv på Stortinget 23. mai, fikk politikerne høre det motsatte.

– Cirka 60 prosent er skeptiske til å ha ulv der de bor, uttalte Erik Dalen, direktør i meningsmålingsselskapet Ipsos, med henvisning til en rapport han selv har laget.

– Kan dette ha påvirket stortingspolitikernes vedtak?

– Det er ikke umulig. Det vi kan si om vedtaket og debatten i Stortinget så langt vi kjenner den, er at det er oppsiktsvekkende at stortingsflertallet overhodet ikke forholder seg til den politiske realitet at de fleste nordmenn ønsker å ha ulv her i landet. Ganske mange vil dessuten ha flere enn nå - selv blant dem som oppgir å ha ulv i nærheten, svarer Skogen.

– Om politikerne hadde fått presentert alle tallene fra Ipsos-rapporten, hadde dette blitt helt tydelig for dem. Også Ipsos' tall viser nemlig dette, tilføyer han.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Var ikke invitert

Dalen tok ordet under stortingshøringen da det var Glommen Skogs tur til å uttale seg. Både i 2011 og senest nå i april, laget han en rapport om holdninger til ulv, på oppdrag fra Glommen Skog.

«Summerer vi de som ønsker færre ulv i området der de bor og de som mener det er passe med ulv der det ikke finnes ulv, kan vi anslå ulvemotstanderne til å utgjøre cirka 60 prosent av befolkningen», konkluderer Dalen i sistnevnte undersøkelse.

NINA fikk ikke mulighet til å imøtegå dette under høringen.

– Vi var ikke invitert til høringen og visste ikke at Dalen skulle dit, sier Skogen.

Men både Skogen og hans kollega, seniorforsker Olve Krange, kjenner godt til Dalens undersøkelser om nordmenns holdninger til ulv, etter heftige ordvekslinger med ham, ikke minst gjennom debattinnlegg i avisen Østlendingen.

I disse innleggene har både Dalen og NINA-forskerne stått steilt på sitt, og også kritisert hverandres tolkninger av tallene.

– Hvorfor er det Dalen som tar feil?

– Etter vårt syn bedriver Dalen en besynderlig akrobatikk for å få fram negative holdninger. Han velger ut ett eneste spørsmål blant mange han har stilt. Det tolker han slik at alle som svarer at det er «passe» med ulv der de bor, og som bor i områder uten ulv, må regnes som negative til ulv. Et medlem av Naturvernforbundet som synes det er passe med null ulv på Grünerløkka, vil falle inn under Dalens definisjon av «negativ til ulv», svarer Skogen.

Les også: – For mange ulv i Marka

– Useriøst

– Selv om man skulle godta Dalens tankegang her, er det useriøst å hevde at det å mene at det ikke passer å ha ulv der man bor, er uttrykk for «ulvemotstand». Det er mange deler av landet der det er helt uaktuelt å ha ulv, fortsetter Skogen.

– Men viktigst er det at Dalens egne tall, fra en rekke tabeller i rapporten hans, viser at positive holdninger dominerer. For eksempel at 37 prosent ønsker mer ulv «i hele landet», og at omtrent like mange vil la ulvebestanden utvikle seg fritt. Det er mer ekstreme standpunkter enn noen vernegruppe har. Men tall som ikke kunne vris i en negativ retning, ble aldri presentert under høringen.

Les også: Positive til ulv

Står på sitt

Erik Dalen i Ipsos avviser kontant kritikken fra NINA.

– Spørsmålet om holdning til ulv må knyttes til områder der man bor. Hvis ikke blir det slik som i flyktningedebatten: Man kan gjerne ta imot flere flyktninger, bare de ikke skal bosettes der man bor. Er man da positiv til å ta imot mange flyktninger? Medlemmer i Naturvernforbundet som bor i et ulvefritt område og synes det er passe med ulv der, kan ikke rubriseres som positive til ulv. De ønsker status quo, skriver Dalen i en epost til Dagsavisen.

Han tilbakeviser også han tolker sine egne undersøkelser på feil måte.

– Som en av landets mest erfarne meningsmålere vet jeg at hva man spør om og måten man spør på, er avgjørende for hvilke svar man får og hvordan de kan tolkes. Jeg kunne ha forutsagt at om man spør om folk er positive til ulv, bare man slipper å ha dem i nærheten av der man bor, så vil langt flere være positive enn om man var positiv til ulv der man bor. Det mente jeg da jeg startet mine målinger på 1990-tallet, lenge før jeg visste om målinger fra NINA. I NINAs materiale er det mange røde lamper som blinker når forskerne mener flertallet er positive til ulv, men disse blir ignorert av dem som har ansvaret for undersøkelsene.

Dalen mener at også NINAs egne undersøkelser taler mot deres konklusjoner om at et flertall i befolkningen er positive til ulv.

– I deres undersøkelse fra 2010 er det nesten 50 prosent av befolkningen som ikke kan godta ulv i området der de bor. I tillegg er det over 20 prosent som svarer at de kan godta ulv under tvil. Om det er 50 eller 70 prosent som ikke er positive til ulv, spiller ingen rolle for meg, men jeg kan lese tall og finner ingen støtte for at flertallet er positive til ulv. Hvorfor holder NINA disse tallene tilbake i debatten?

– Krysser grenser som fagperson

Naturvern-forbundet støtter kritikken av Erik Dalens konklusjoner.

– Det blir spesielt når aktører som Dalen kan spille en så direkte rolle i å påvirke Stortingets vedtak om ulv, sier rådgiver rådgiver Christian Børs Lind.

– Han overskride jo de grenser det er mulig å tråkke over i forhold til sin rolle som uavhengig fagperson. Han utformer det vi mener er klart ledende spørsmål, for deretter å tone ned resultater som går i «feil» retning og omvendt. På toppen av dette er han oppdragsgivers talsperson i næringskomiteen på Stortinget, der målet er å påvirke Stortinget til å vedta lavere bestandsmål for ulv. Resultat: «Komiteen viser til Dalens flengende kritikk…» og «understreker» at regjeringen fra nå av må «tilstrebe å gi mest mulig etterrettelig beskrivelse av folks holdning til ulv»!

For å få uhildede vurderinger er det nødvendig at upartiske fagfolk ser nærmere på Dalens materiale, mener Børs Lind.

– At Naturvernforbundet er frustert over mine forskningsresultater, overrasker meg ikke, svarer Dalen.

– At de tyr til et av de mest skitne triks som finnes, og mistenkeliggjøre min objektivitet som meningsmåler, viser hvilket nivå de ønsker å debattere på. Der er ikke jeg.