Innenriks

Nå tar de Utøya tilbake

Hvis AUFs generalsekretær Ragnhild Kaski (25) får det som hun vil, skal Utøya brukes i kampen mot ekstremisme.

Bilde 1 av 10

Utøya, juli 2015. Rundt 150 meter fra kaia der båten M/S Thorbjørn legger til, har frivillige og AUF-ere i løpet av våren ryddet en lysning i skogen. Der henger det nå en svær metallring med navnet og alderen til nesten alle som mistet livet på Utøya i 2011, og med avsatt plass til de resterende navnene, om de pårørende som har reservert seg skulle endre mening.

Rundt ringen ligger steinheller, og det er blitt plantet markblomster fra øya rundt hellene. Det er det nye minnesmerket.

– Alle blomstene vokser her naturlig. Vi har brukt øya i seg selv som dekorasjon, sier generalsekretær i AUF, Ragnhild Kaski (25) fra Kirkenes i Finnmark.

Dette er ett av stedene på den lille øya som ikke ble berørt av terrorangrepet 22. juli 2011, og som heller ikke har blitt brukt til noe spesielt tidligere. Det er også en av grunnene til at de valgte stedet.

– Slik kan det bli et minnesmerke for alle pårørende, ikke bare de som mistet noen akkurat her, sier Kaski.

LES OGSÅ: – Vi minnes dem med kjærlighet

En knust hæl

Hun har vært på alle AUF-leirene siden 2007, inkludert den i 2011, da terroristen Anders Behring Breivik drepte 69 mennesker. Selv var hun på et møte i andre etasje i Kafébygget, ett av de få byggene som ikke er blitt pusset opp, da skytingen startet.

Under det hun selv beskriver som totalt kaos og forvirring, hoppet hun og flere andre ut av vinduet i bygget. Hun knuste hælen sin i fallet.

– Du kan ikke løpe med en knust hæl, sier Kaski.

Hun fikk hjelp til å komme seg i skjul. 21 år gamle Håvard Vederhus bar henne ned skrenten bak bygget, og hun gjemte seg bak et tre. Sannsynligvis var han med på å redde livet hennes den dagen. Selv ble han skutt ved pumpehuset.

13 mennesker ble skutt i Kafébygget, men mange reddet også livet ved å gjemme seg inne på toalettene. Fremdeles ligger det roser, brev og bilder rundt omkring i bygget – minner om alle de som ikke kom hjem fra leir. En fargerik, heklet sommerfugl ligger ved et av kulehullene i gulvet.

– Kafébygget er det eneste stedet på øya du fremdeles ser fysiske spor etter den dagen, sier Kaski.

Følg oss på Twitter og Facebook!

Tar øya tilbake

Utøya i Tyrifjorden har siden 1950 huset utallige sommerleire med tusenvis av engasjerte ungdommer.

– Å arrangere sommerleir på Utøya blir en utrolig viktig milepæl, og et viktig steg på veien mot å bruke øya igjen, sier Kaski.

Nå håper de også at andre organisasjoner mener det er naturlig å samles på øya, og aktiviteten nærmer seg normal.

Ette minnemarkeringene, den 7. august, kommer rundt 1.000 ungdommer på nytt til å innta øya for å være med på AUFs sommerleir. Alle skal innlosjeres i telt på gressletta, og det kan bli trangt om plassen.

– Det er plass til alle AUFere som ønsker å komme på leir, forsikrer hun.

LES KOMMENTARER:

Oppturen

Utøya, juli 2008. Kaski er 18 år, og fylkesleder i Finnmark. Hele leiren er samlet i «bakken», for å høre partileder Jens Stoltenbergs tale. Rett etter ham, får Kaski gå på scenen og snakke til både Stoltenberg og resten av leiren om sin hjertesak: Klima.

– Det er mitt beste minne fra sommerleir, sier Kaski.

Hun snakket om å stanse utbyggingen av Goliat-feltet, et oljefelt utenfor Finnmarks-kysten.

– De bygger det ut nå, så jeg vet ikke hvor vellykka man kan si at det var, sier Kaski.

LES OGSÅ: – Nettrollene må fram i lyset

Ekstremisme

Kaski er klar på én ting: Selv om Breivik ble stoppet, er kampen mot holdningene hans fremdeles ikke over.

– Vi vet at tankesettet og holdningene hans lever videre. Jeg håper Utøya også kan brukes som et ledd i kampen mot ekstremisme og fascisme, sier hun på trappa foran hovedhuset på Øya, rett ved låven, som passende nok har fått navnet «Arbeidsmiljølåven».

– Det er fint at øya kan leve videre, og at nye historier og tradisjoner kan skapes, sier hun.

Benken ved kjærlighetsstien har fått navnet «benkeforslaget», og gjerdet lang stien «Bjartmar Gjerde», etter den tidligere AP-politikeren. Utedoen med navnet «NATO-dassen» ble revet under oppussingen av øya, nesten samtidig som tidligere partileder Jens Stoltenberg inntok generalsekretærvervet i militæralliansen.

– Akkurat dét er nok en tilfeldighet, sier Kaski.

LES OGSÅ: – Har endret meg

Mer fra Dagsavisen