Innenriks

– Jeg gråter nesten hver dag

En strengere asylpolitikk har gjort hverdagen mye tøffere for vergene som skal hjelpe mindreårige asylsøkere.

Bilde 1 av 2

Av John Trygve Tollefsen og Jens Marius Sæther

Barn som søker asyl i Norge blir tildelt en verge av staten som skal sikre barnets rettigheter. Det siste året har arbeidet blitt så tungt at flere verger nå roper varsku.

– Vi verger blir også traumatisert av all den smerten som blir påført barna, sier Odd Erik Germundsson.

Dagsavisen møter 69-åringen hjemme på Jeløya i Moss. Han har jobbet med enslige mindreårige asylsøkere i tre tiår, og har vært verge siden 2003.

Han mener arbeidet er blitt mye tøffere det siste året.

– Erna Solberg oppfordret flere til å melde seg som verger. Så gir hun oss gjennom Listhaug så mange ødelagte barneskjebner at vi verger også blir ødelagt av det.

Les også: Unge asylsøkere går til grunne

Vergene tar til motmæle

Over 90 verger fra hele landet har gått sammen om et opprop som kritiserer regjeringens asylpolitikk i harde ordelag.

«Mange av oss sier nå nei til flere oppdrag, den psykiske belastningen er altfor stor», skriver vergene i brevet som sendes til statsministeren og alle representantene på Stortinget.

«I praksis er det nå så godt som umulig for dem som er over 16 år å få beskyttelse i Norge», skriver vergene som nå advarer om at «de som fortsatt befinner seg på mottak er livredde, motløse og dypt deprimerte.»

Les hele brevet til vergene: Grensen er mer enn nådd

Germundsson mener regjeringen fører en hjerterå asylpolitikk.

– Listhaug snakker om signaleffekt og avskrekkende politikk. Det virker som at målet er at barna som strever med å få opphold skal ha det så vondt at jungeltelegrafen sier «ikke dra til Norge, for der får du det så jævlig».

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Mange unge enslige

Per 12. januar i år bodde det 1.405 enslige mindreårige asylsøkere på mottak. 90 prosent kommer fra Afghanistan, og de fleste er i 16-17-årsalderen.

UDI gjorde i fjor en ny vurdering av sikkerhetssituasjonen i Afghanistan. Dette har medført at langt færre mindreårige fra landet får permanent opphold i Norge.

Germundsson trekker fram mobilen, og viser oss bildene han har mottatt fra en afghansk tenåringsgutt som han har vært verge for. Gutten har skåret seg gjentatte ganger i underarmen, som er dekket av blod.

UDI rapporterte nylig om både selvskading og selvmordsforsøk på mottakene. Germundsson sier det er svært tungt å få slike meldinger.

– Vi som har fått et personlig forhold til dette barnet reagerer med mye smerte når vi ser det. Å ty til selvskading er et enormt høyt rop om hjelp, sier Germundsson og legger til: – Det er tøft. Jeg gråter nesten hver dag.

Germundsson forteller at han som verge kommer svært nær mange av asylsøkerne.

– Noen kaller meg «pappa». De som gjør det, har behov for en farsfigur. Da lar jeg det skje. Da skriver jeg «hei, gutten min» og undertegner «hilsen pappa».

Mange ungdommer går under jorden og rømmer landet når de får avslag eller midlertidig opphold. I fjor forsvant 182 ungdommer fra norske mottak.

– Jeg har kontakt med barn i Tyskland, Italia og Frankrike. Det er barn som sover under bruer i Paris eller vansmekter i flyktningleir i Calais, sier Germundsson.

Les også: Flere enslige mindreårige asylsøkere får midlertidig opphold

Forstår belastningen

– Jeg har forståelse for at representanter og verger for enslige mindreårige kan oppleve barnas situasjon som vanskelig og belastende. Det er et stort og viktig ansvar å ivareta barn som kommer alene til Norge, og jeg er takknemlig for det arbeidet som gjøres, sier Torkil Åmland, som er statssekretær for innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug.

Han understreker at alle barn som har behov for beskyttelse, får opphold i Norge.

– Barn kan også gis oppholdstillatelse av humanitære grunner, og terskelen for å gi opphold til barn er lavere enn den er for voksne. Det er imidlertid viktig at norsk regelverk bidrar til å motvirke at barn som ikke har behov for beskyttelse reiser alene, ofte under farefulle omstendigheter, til Europa og Norge. Dersom barnet verken fyller vilkårene for beskyttelse eller opphold på humanitært grunnlag, er det klare utgangspunktet at han eller hun må reise tilbake til hjemlandet.

Lykkes ikke norske myndigheter i å oppspore barnets omsorgspersoner, og barnet er 16 år eller eldre, kan det gis en tidsbegrenset oppholdstillatelse fram til fylte 18 år, opplyser han.

– Jeg mener ordningen med slike tidsbegrensede tillatelser er nødvendig, fordi den gir et signal om at de som ikke har beskyttelsesbehov ikke kan påregne å få permanent og varig opphold i Norge, sier Åmland.

Nestleder i Vergeforeningen Følgesvennen, Ine Johannessen, reagerer kraftig på uttalelsene til Åmland.

– Til tross for at mange av de mindreårige har soleklare beskyttelsesbehov, får ikke afghanske ungdommer over 16 år bli i Norge. Det er nettopp derfor verger over hele landet har skrevet under på det åpne brevet til Erna Solberg. Det er derfor de mindreårige blir syke, det er derfor vi blir syke. Opphold på humanitært grunnlag gis til et lite mindretall som blir sittende å visne på mottak og omsorgssentre, fordi Justisdepartementet gjør alt som står i deres makt for å trenere bosetting av dem, selv om dette er vedtatt. Tror virkelig norske myndigheter at de forhindrer barn fra å flykte fra hjemlandet på denne måten?

For to uker siden kom beskjeden fra Justis- og beredskapsdepartementet: Enslige mindreårige asylsøkere som har fått en midlertidig oppholdstillatelse skal bosettes ute i kommunene. Den nye bestemmelsen, som et flertall på Stortinget har etterlyst, gjelder mindreårige asylsøkere som ikke kan dokumentere sin identitet. Men departementet har satt som krav at bosetting først skal iverksettes «etter at søknaden om førstegangsfornyelse er innvilget». Det betyr i praksis at de som får en midlertidig tillatelse må vente i minst et år før de blir bosatt. Departementet begrunnet sin beslutning med at «flere klarer å få sannsynliggjort sin ID fram til førstegangsfornyelse».

Les også: Verger slår alarm: - Nærmest tortur

– Meningsfylt

En rekke organisasjoner har engasjert seg sterkt i de enslige mindreåriges sak. Redd Barna uttalte i januar: «Vi har aldri vært så bekymret for barn som har flyktet alene til Norge som vi er i dag, og vi ser at det har vært en tydelig forverring de siste månedene.»

For Odd Erik Germundsson er det ikke aktuelt å gi seg som verge.

– Jeg er blitt glad i disse barna. Jeg kan ikke tåle urett, og må gjøre noe for å hjelpe dem.

Han forteller at en av «guttene hans» nylig vant fram i tingretten og får bli i Norge.

– Det siste året har vært det tøffeste, men også det mest meningsfylte året i mitt liv. De få seirene vi opplever gir mening.

Les også: Kampen mot barna

Mer fra Dagsavisen