Ved startområdet til Oslo Maratons trekilometerløype hopper ivrige føtter opp og ned. Venninnene Lene Kathrud (36) fra Halden og Anne Moholt (31) fra Enebakk skal løpe et mosjonsløp for aller første gang.

- Jeg har alltid drømt om å løpe en konkurranse. Først nå tør jeg, sier Kathrud (36).

Nylig har hun slanket bort 70 kilo. Hun går turer eller løper hver dag.

- For meg er løpet viktig for å oppfylle et mål jeg har satt meg, sier hun.

Tilfredsstillelse

Moholt sa ja til å bli med på Kathruds sporty forespørsel. Nå er de spent, men har inngått et løfte begge er bestemt på å holde:

- Vi starter sammen, løper sammen og fullfører sammen, sier de.

Musikken fra høyttalerne stilner, kommentatoren teller ned fra ti, ni ... to, en! Og horder av mer eller mindre lette menneskeføtter spurter bortover asfalten. Hvorfor gidder de?

- Hehe. Hvorfor man gidder?

Tim Bennett, president i Kondis, Norsk organisasjon for kondisjonsidrett, løper «alt» - fra korte femkilometersløp til ultraløp som er lengre enn maraton. Det beste han kan gjøre, er å løpe.

- Løping gjør noe med deg. Kroppen er verktøyet, du må bruke hodet, beina, armene, og du må gjøre jobben helt selv. Da er det en stor tilfredsstillelse når kroppen gjør det du sier, og noen ganger mer, sier han.

Rekord-populært

Mosjonsløp har aldri vært mer populært, ikke engang under den første løpebølgen, på 80- og 90-tallet.

- Dagens løpebølge er mye større og bredere enn da. Det er flere løp og flere deltakere nå, sier Kjell Vigestad, Bennetts forgjenger gjennom 23 år i Kondis og i sin tid daglig leder i Sentrumsløpet.

Rundt i landet finnes drøyt 1.700 registrerte mosjonsløp å velge mellom. Rekordmange har meldt seg på Oslo Maraton, Holmenkollstafetten og Oslos Bratteste. Noen løp, som Stoltzekleiven Opp i Bergen, blir fulltegnet veldig raskt. Kondis har aldri hatt så mange medlemmer som dagens snaut 15.000. Særlig motbakkeløp og ultraløp har vokst de siste 10-15 årene, sier Bennett.

- Løping er en veldig enkel form for trening. Det gir større motivasjon å ha noe å jobbe mot, og dessuten gir det litt status å stille opp på løp, sier Bennett.

Begynn rolig

Moholt og Kathrud meldte seg først på tikilometer-løpet, før de nedjusterte til trekilometer. Dét var kanskje ikke så dumt, ifølge Jack Waitz, Grete Waitz‘tidligere trener og ektemann. Han har nylig gitt ut boken «Maraton» sammen med Marit Karlsen. Waitz råder førstegangsløpere til å øke distansen på løpene gradvis.

- Hvis du er nybegynner, må du gå sakte fram. En god huskeregel er at du alltid skal gå fra en treningsøkt og si: Jeg kunne ha gjort mer i dag. Og så er det veldig lurt å bruke en blanding av gange og løp til du kommer opp på et visst nivå, sier han.

Skal du løpe lengre løp, må du trene på å løpe langt.

- For å bli en god maratonløper, er du nødt til å ta noen langturer på 30-35 kilometer og komme opp i en treningsmengde på i hvert fall 42 kilometer i uka, råder han.

Hvor lang tid i forveien du bør begynne å planlegge treningen, avhenger av løpet. Jo bedre trent du er, desto kortere planleggingsperiode.

- Du kommer fint unna med seks til åtte uker hvis du skal løpe en kort distanse. Derimot, hvis du er ganske fersk som løper og har lyst til å løpe maraton, må du nesten planlegge ett år i forveien, i hvert fall åtte-ni måneder, sier Waitz.

Klar for neste år

Moholt og Kathrud veksler mellom å gå og løpe de tre kilometerne. Når de bare er en sving unna målområdet, er Kathrud så sliten at hun lurer på om hun må spy. Hun gjør ikke det. Andpustne, svette og glade krysser de målstreken, og moren til Anne tar imot dem med «high five» i målområdet. Lykkelig over å ha greid det, tørker Anne en tåre. De har ikke brukt halvparten av de 45 minuttene de så for seg at løypa kom til å ta. Kathrud støtter hendene på lårene og puster tungt, men etter få minutter begynner hun å se framover.

- Jeg vil delta neste år også. Men da må det bli tikilometer. Nå har jeg et helt år å trene på, sier hun. (NTB tema)

Unngå skader

– De vanligste løpeskadene er irritasjon av akillessener, irritasjon av sener under foten, beinhinnebetennelse og diffuse knesmerter, forteller Grethe Myklebust, fysioterapeut på Olympiatoppen og forsker ved Norges idrettshøgskole.

Det er gjort få studier på hvordan man kan forebygge løpeskader.

– Den største feilen man gjør, er at man begynner å løpe for mye, for fort og for ensidig, sier hun.

I en studie i fjor ble 1.000 løpere med ulik fotstilling testet i ett år. Alle løp med en nøytral sko, uten at det hadde noen effekt på skader.

– Det er kanskje like greit å bruke en helt nøytral løpesko, sier Myklebust.

Hun anbefaler å løpe på mykt underlag.

– Skog og fjell er positivt på grunn av demping og variert løpssteg. Men friske folk med friske bein tåler også asfalt og grus.