Dette er suksess-avgiftene Siv og Trine skal studere

I går ettermiddag satte landets finansminister Siv Jensen og Venstre-leder Trine Skei Grande seg på flyet til Canada. De neste fire dagene skal de to besøke provinsen British Columbia for å se hvordan et grønt skatteskifte kan gjennomføres. Målet er å finne løsninger som kan bli realiteter i statsbudsjettet for 2017.

– Det er interessant hvordan de har lykkes med et avgiftsskifte som er populært hos næringslivet og hos vanlige folk. At skattetrykket ikke er skjerpet og at folk får noe igjen, er noe Frp lar seg lokke av, sier Jensen til Dagsavisen like før avreise.

Men hva har canadierne gjort som har fått økte avgifter på bensin og diesel til å bli populært?

Kommentar: Jentene på tur (Arne Strand)

Økte avgifter

I 2008 innførte British Columbia CO2-avgift på alt fossilt brensel til transport, hjemmevarme og elektrisitet. I starten var avgiften med 64 kroner (ti canadiske dollar) per tonn CO2-utslipp. For hvert år økte avgiften med fem dollar, fram til den nådde sitt tak i 2012. Da var avgiften på ca. 194 kroner (30 canadiske dollar) per tonn CO2-utslipp.

Samtidig som avgiftene økte, senket myndighetene satsen for inntektsskatt for personer og bedrifter. Hver eneste dollar brukt på avgiften er returnert til skattebetalerne. Ifølge tall fra finansdepartementet i British Columbia er det tilbakebetalt mer enn 500 millioner kroner canadiske dollar til siden 2008.

Og resultatet? Fra skatten ble innført i 2008 til 2012, har CO2-utslippet per person falt med mellom 17,4 prosent, den økonomiske veksten i British Columbia har holdt stand, og provinsen har det laveste skattetrykket på inntekter i hele Canada.

– Det har vært politisk smart og veldig populært, sier Steffen Kallbekken, forskningsleder ved CICERO – senter for klimaforskning.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Fordelingsprofil

Ifølge Kallbekken skyldes det to forhold: CO2-avgiften startet på et lavt nivå, slik at folk og bedrifter kunne tilpasse seg før avgiften nådde sitt toppunkt, og det var fra starten av helt krystallklart at alle inntekter fra avgiften skulle tilbake til folk og bedrifter.

– Vedtaket sier til og med at hvis man ikke nådde målet om at minst alle inntektene skulle tilbakebetales, skulle finansministeren få et kutt i lønna på 15 prosent, forteller Kallbekken.

Avgiften har også en sosial profil: Familier med lavere inntekter får mer igjen over skatteseddelen enn mer velstående familier.

– I dag er det dobbelt så mange som støtter avgiften enn dem som er imot. Folk ser at det fungerer og har tilpasset seg, og det har ikke hatt dårlig effekt på økonomien, sier Kallbekken.

Les også: Venstre enige med Frp om nye CO2-avgifter

Norge er annerledes

Finansminister Jensen vil imidlertid ikke konkludere med at den canadiske modellen er et eksempel til etterfølgelse.

– Vi må ta utgangspunkt i at virkeligheten ser annerledes ut i Norge: I dag har vi allerede høye CO2-avgifter, mye høyere enn i Canada, så alt er ikke overførbart, men noen prinsipper og tankerekker er viktige å ha med seg på veien. En ting er i alle fall sikkert: Det samlede skatte- og avgiftstrykket skal ned. Det blir ikke skatteskjerpelser med meg som finansminister.

Jensen har i langt tid ikke villet svare på om hun øker bensin- og dieselavgiftene i neste års budsjett. Det vil hun heller ikke nå.

– Hva vi gjør, avsløres når budsjettet legges fram. Frp har programfestet at forurenser skal betale. Poenget er å se på et avgiftsskifte.

– Det British Columbia i hovedsak har gjort, er å øke avgiftene på bensin og diesel mot skattekutt.

– Det har de gjort, og vi vil se hvordan de har tenkt og manøvrert – men så må vi ta utgangspunkt i hvordan det ser ut i Norge.

Skei Grande tenker annerledes.

– 40 prosent av våre CO2-utslipp kommer fra transportsektoren, så vi må gjøre noe der. Frp har i lang tid sagt at det er forurenser som skal betale, og det er et godt utgangspunkt. Jeg tror det vil være lettere for Frp å gå med på dette dersom man kombinerer det med penger tilbake og at det blir billigere å velge alternativer som elbil og hydrogenbiler. Og det er noe av målet for turen, sier Grande.

Les også: Venstres klimaultimatum

Fordeling

Jensen og Grande er imidlertid enig om én ting: Et grønt skifte må ha en god fordelingsprofil.

– Det er flest i Norge har vanlige inntekter, og det er ingen grunn til å sende økte byrder til dem. Det er også forskjell på by og land: I storbyer kan mange velge alternativ til bilen, det er ikke like enkelt i av distriktene. Dette må vi balansere ut, sier Jensen.

– Å bruke skattevirkemidlene på sosial fordeling som de har gjort i Canada, er et punkt Venstre og Frp kan møtes på, sier Grande.

Les også: Kjører på avfall

Sterkere lut

I henhold til Parisavtalen skal Norge kutte sine utslipp i ikke-kvotepliktig sektor med 40 prosent innen 2030. Skal man lykkes, må man ha sterkere lut enn British Columbia, advarer Kallbekken i Cicero.

– Vi trenger sterke kutt, og da må det mye høyere avgifter til, sier han og viser til at de norske avgiftene på CO2-utslipp trolig må øke med omlag 5–600 kroner fra dagens nivå, skal det være tilstrekkelig.

– Det går an å gjøre flere ting. Vi har allerede lagt om bilavgiften slik at det stimulerer til flere utslippsgjerrige biler, og vi ser allerede effekten av dette. Vi kan ikke se oss blinde på en avgift og bare tenke karbonskatt, sier Jensen.

Les også: Vidar Helgesen overkjørt av Stortinget