Bilde 1 av 4
Reportasje

Sagaen om islandsfolket

Hoiende fotballfans, tvitrende statsministre og aviser fulle av tulleislandsk: Ikke siden vikingtiden har nordmenn følt slektskapet til Island sterkere enn da Island slo England ut av EM mandag kveld. Hva er det med Island og oss?

Søndag er det altså duket for kvartfinale i fotball-EM mellom Island og Frankrike. En historisk begivenhet.

– Visst kan Island slå dem! Jeg tror Island kan vinne hele EM, sier fotballtrener Teitur Thordarsson. Hjemme hos han og kona Asdis Olafsdottir kokte det foran TV-en mandag kveld. Fotballtriumfen over England føltes ikke bare så uendelig god, den føltes riktig og rettferdig.

– Jeg ble så glad, men ikke veldig overrasket. Det islandske laget er solid bra, sier Teitur Thordarsson. Helst skulle han vært i Frankrike akkurat nå. Isteden er Drøbak-Frogn-treneren opptatt med å drive fotballskole for kommunens unge talenter i sommer.

Når Dagsavisen møter han og kona har han akkurat avsluttet dagens økt, sammen med et ungt internasjonalt trenerteam. Fra utstyrsbua ropes det spøkefullt «Viva la France! Viva la France!» og deretter «Heia Island!» når den populære treneren kommer bærende med to store nett fulle av fotballer.

– Det hadde vært utrolig gøy å dra til Frankrike og se på kampene, men vi spiller seriekampene her med Drøbak-Frogn, så vi har nøyd oss med å se på TV.

– Du skulle ha sett oss mandag kveld, sier Asdis Olafsdottir, og forteller om et nabolag som ble underholdt med hoiing og skriking av en annen verden da islendingene ydmyket engelskmennene.

– Naboene kom og gratulerte og var minst like glade som oss. For ikke å snakke om stemningen som er hjemme på Island nå, dette er en samlende faktor for hele folket. Det har jo vært vanskelige tider på Island etter krakket, og den påfølgende politiske krisen etter Panama-papers-avsløringene, og i kjølvannet av dette har fotballen blitt noe positivt for folk å samle seg om, sier Asdis Olafsdottir.

– Nå glemmer alle krakket og alt det vonde, smiler Teitur Thordarsson.

Kommentar: «Kommer Island til finalen, reiser vi til Reykjavik og ser den der!» (Eirik Hoff Lysholm)

Lestu pistilinn á íslensku her: „Ef Ísland kemst í undanúrslitin þá förum við til Reykjavíkur og horfum á leikinn þar!”

– Mange har påpekt at det islandske laget er et godt eksempel på hva slags fotball man får når spillerne ikke bare spiller for penger, men for landet sitt?

– Ja, det har de helt rett i. Islendingene spiller med hjertet utenpå skjorta, innsatsen har vært fenomenal og det har gjort det fantastisk gøy å se på.

– Hvordan er de blitt så gode?

– Opplegget rundt laget er fantastisk, taktikken og det treneren legger opp til har vært bra. Det er ikke noen tvil om at Lars Lagerbäck har hatt en enorm betydning for laget. Han er en gammel ringrev som har vært med Sverige både i verdens- og europamesterskap, så han kan dette sirkuset, sier Teitur Thordarsson og legger til:

– I tillegg har det islandske forbundet gjort mye bra for å utvikle talenter de siste 10-15-årene. De har bygd storhaller som gjør at fotballen på Island er blitt en helårsidrett. Og de gutta som spiller på landslaget i dag er den første generasjonen som fikk mulighet til å trene innendørs i storhallene vinterstid. Forbundet bestemte også for mange år siden at ingen klubber har lov til å ha trenere på barne- og ungdomsnivåene som ikke har utdanning. Så det er A- og B-lisensierte trenere også på disse nivåene.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Jobben som fotballtrener har gjort at familien har bodd i flere forskjellige land, blant annet Sverige, Frankrike og Canada. Likevel har tida i Norge vært spesiell.

– Da vi flyttet til Bergen var det som å komme hjem. Lynnet er det samme, eksplosiviteten, entusiasmen – å bo der var som å være hjemme på Island. Så vi tenkte at det kanskje ikke er så rart, for islendingene kommer vel stort sett fra det norske vestlandet, sier Asdis Olafsdottir.

– Så spøkefulle påstander om at Island er en øy befolket med utvandrede bergensere føles ikke helt feil?

– Det stemmer jo nesten, det var mange fra det norske vestlandet som dro hit, og mye er fortsatt likt når det gjelder personligheten, måten å takle utfordringer på, evnen til å holde sammen fordi man gjerne føler seg litt som en slags underdog. Vi følte oss i hvert fall veldig hjemme på vestlandet – både folkelynnet, kulturen og matkulturen, med, ja mange spesialiteter, som for eksempel ...

– Saubeballer?

– Ja. Og smalahover. Jo da, det er noe der, ler Teitur Thordarsson.

– Lengter dere litt tilbake til Island akkurat nå?

– Jeg lengter litt til stemningen, det må jeg innrømme. Men vi får det med oss.

I morgen benker de seg til foran TV-skjermen igjen for å se kvartfinalen mot Frankrike.

– Og hva står på menyen til kampen?

– Det må bli noe islandsk lammekjøtt tror jeg, lammelår kanskje? sier Asdis Olafsdottir, og ektemannen nikker entusiastisk.

– Et godt islandsk lammelår er deilig, eller lammesadel. Det er fantastisk godt. Vi får håpe resultatet fra kampen kan sette en ekstra spiss på måltidet, smiler han lurt. De er spente, men entusiastiske, og ikke minst optimistiske:

– Det er ikke et lag som går på banen med nesa i været, de har beina på bakken og det er jobbing hele veien, så da blir vi ikke så veldig nervøse. De er så trygge at man får stor tiltro til dem, sier Asdis Olafsdottir.

– I morgen møter vi et langt bedre lag enn England, det må vi være klar over. Men med litt flaks og den dyktigheten vi har sett hittil så tror jeg likevel det kan gå bra, sier Teitur Thordarsson.

– Kan Island vinne hele EM?

– Ja. Det tror jeg fankenimeg!

– Dersom det ble slik, hadde dere dratt hjem til Island for å se finalekampen?

– Nei, da hadde vi dratt Frankrike, om jeg så skal ro nedover selv!

En annen som tok helt av etter islands triumf i Nice mandag var statsminister Erna Solberg.

England-seieren: Hodgson gikk av umiddelbart. Island drømmer ikke lengre

«Til hamingju Ísland! Frábær árangur! – «Gratulerer Island! Fantastisk innsats!» lød statsministerens twittermelding, etter at islendingene sendte stormakten England på hodet ut av EM i skam. Ikke engang statsministerens 17. mai-melding til nasjonen fikk like mange røde twitter-hjerter som gratulasjonsmeldingen hun skrev til islendingene etter mandagens bragd – en kamp som for øvrig ble sett av over 1,2 millioner nordmenn.

Nå kan vikingene fra sagaøya på nytt banke en stormakt, når de møter franskmennene i hjertet av Europa på «Stade de France» i Paris klokka 18:00 søndag kveld. At det rører oss er det liten tvil om. Nordmenn har allerede tatt det islandske flagget som profilbilde på Facebook.

– Hva skyldes all denne gleden, Erna Solberg?

– Vi elsker at en lilleputt slår store nasjoner i all sport, og særlig i fotball. EM-engasjementet her i landet er stort, sier Erna Solberg, som likevel tror det er de genetiske båndene som betyr mest for nordmenns engasjement og forventning før søndagens kamp:

– Islendingene kom jo fra Norge. I Bergen pleier vi å si at de som dro stakk av fra alt det gale de hadde gjort på Vestlandet, ler Erna.

Professor i historie ved Universitetet i Bergen, Geir Atle Ersland, bekrefter at det er godt kildehold i påstanden om at islendingene er nordmenn utvandret fra kysten av Trøndelag, Møre, Hordaland og Rogaland på 800- og 900-tallet – og at vi derfor alle med rette kan føle oss som islendinger i morgen.

– Men at det var de verste «villbassene» som dro, er slett ikke sikkert. Det kan også tenkes at de som forlot Norge var de rolige og sindige som var lei av bråk og opprør her hjemme i tida da Harald Hårfagre erobret gamle høvdingdømmer langs kysten. Noen har hevdet at det var irske munker på øya da nordmennene kom til Island, men dette er det lite hold i, sier Ersland.

Les også: Idol ble lagbygger

Han avkrefter også myten om at vikingene dro for å unngå å bli kristnet.

– En langt mer plausibel forklaring er at de reiste for å skaffe seg mer jord og «albuerom». På denne tida var det ganske tett befolket langs norskekysten. På Island kunne de etablere storgårder mens slekta vokste, forklarer Ersland.

I «Landnámabók» er det listet opp rundt 430 personer som tok land på Island i landnåmstiden rundt 900-tallet, med oppføringer om hvor de kom fra, hvilken ætt de var av og hvor de slo seg ned.

Ifølge historikeren er det faktisk større grunn for nordmenn generelt, og vestlendinger spesielt, til å føle slektskap med islendingene enn svensker og dansker.

– Ja, det vil jeg si. Vi har nok mer til felles med dem i sinn og skinn, enn vi har med dansker og svensker, sier Geir Atle Ersland ved UiB.

Så hvordan er egentlig denne islandske nordmannen? Eksperten svarer.

– Fandenivoldsk, med en god porsjon kynisme og ironi. Når stormen rir som verst og huset blåser på sjøen, er kommentaren «Ja, ja, det blåser i dag!» ler Ersland.

Og nettopp det er en egenskap han tror blir viktig når Island møter Frankrike i søndagens kvartfinale.

– Først har de banka engelskmennene. Når står arvefienden deres for tur. Engelskmenn og franskmenn slåss jo lenge bare mot hverandre, nå kommer kanskje islendingene og banker dem begge.

– Det er det islandske laget som bærer vårt fanemerke nå. For oss er det ingen andre igjen på kampplassen, sier historieprofessoren.

Likevel mener han det blir feil å redusere islendingene til en gjeng med villskap i blikket og vikingblod i årene.

– Island skal møte Frankrike – som skryter på seg å være kulturbæreren over alle kulturbærere. Men Island har gjort den største bragden av dem alle, og tatt vare på sagalitteratur i verdensklasse, Snorres kongesagaer og alle historiefortellerne. Denne litteraturen beundres i alle fire verdenshjørner.

– Det er to store kulturnasjoner som møtes i søndagens kamp. Og hadde ikke det norske språket blitt modernisert gjennom påvirkning fra tysk og dansk i middelalderen, ville vi trolig også forstått alt det den islandske fotballkommentatoren forhåpentlig skal rope ut i vill begeistring på søndag. Jeg håper Island vinner hele mesterskapet, vedgår professor Geir Atle Ersland ved Universitetet i Bergen.

Les også: Icelandair: Leier inn ekstra fly for å frakte islendinger til EM

Det gjør Erna Solberg også:

– Spania er det laget jeg egentlig holdt med, men når de røk ut i kampen mot Italia, så var det en stor opptur at Island slo England. Nå tror jeg alt er mulig. Islendingene har vist at de kan levere langt over forventning, sier statsminister Erna Solberg, som forsikrer at hun skal se kampen.

At dette er en stor nasjonal opptur for islendingene uansett resultat, er hun ikke i tvil om. Finanskrise, store massedemonstrasjoner og en statsminister som gikk etter avsløringene i Panama Papers, har satt landets drøyt 300.000 innbyggere på harde prøver.

– Island har vært gjennom en tøff periode. Det gjør nok vår entusiasme ekstra sterk. Vi unner dem virkelig dette, sier statsminister Erna Solberg til Dagsavisen.

– Vi ligner hverandre, sier Islands ambassadør i Norge, Hermann Ingólfsson. Han har sin egen måte å lade opp til morgendagens EM-kamp på – han roer ned ved å lytte til musikk på gammel vinyl for å holde nervene i sjakk.

– Det blir vilt spennende. De siste dagene har vi fått så mange gratulasjoner og lykkønskninger. Det føles helt fantastisk. Vi sier tusen, tusen takk Norge! sier Hermann Ingólfsson, som kom til Norge som ambassadør i fjor sommer.

– Hvordan forklarer du at vi blir så glade når dere lykkes?

– Laget vårt er en «underdog», men det handler om mer enn det. Vi har en felles kulturarv og ligner hverandre på så mange måter.

– Fortell!

– Vi har så mange ting felles, vi er begge et tøft folk som liker natur og opplevelsen av det barske og værharde. Vi flyttet jo fra Vestlandet for 1100 år siden, den første bosetteren på Island var Ingólfur Arnarson fra Rivedal i Dalsfjorden, sier Ingólfsson.

– Dere er 330.000 innbyggere, ydmyker én av verden største fotballnasjoner, og spiller kvartfinale mot Frankrike i EM. Hvordan er det mulig?

– Det er kampvilje og motivasjon. Gutta spiller for laget og ikke for seg selv. Strategien og taktikken er klar fra første avspark og følges gjennom hele kampen. Dette er det beste laget vi noensinne har hatt, og er resultat av en strategi som startet for 15 år siden, sier Hermann Ingólfsson.

Da Island bygget innendørshaller tidlig på 2000-tallet, var det for å kunne trene målrettet med høy intensitet året rundt. På samme tid ble det satset på å gi spillerne kompetente trenere fra tidlig alder.

– Dette i kombinasjon med at denne generasjonen spillere virkelig måtte ville fotball, og har vært nødt til å trene ute under tøffe forhold, har gitt laget en vanvittig styrke. I tillegg har de to veldig gode trenere som har lagt stor vekt på at alle spillerne skal ha en klar rolle og kjempe for laget, sier Ingolfsson, og legger til:

– Dette er et lag som virkelig vil vinne kampene!

Ingólfsson mener kampånden både etter finanskrisen og på fotballbanen handler om det samme:

– Brette opp ermene, jobbe hardt og takle utfordringene, sier han.

– Og hvor vil ambassadøren være i morgen kveld?

– Jeg har ikke helt bestemt meg for om jeg skal se kampen i Oslo eller Frankrike. Det blir én av delene. Til Island reiser jeg når ferien begynner.

Mer fra: Reportasje