Seniorer presses i stor grad tidlig ut av jobb. Halvparten av dem som var i jobb som 50-åringer trekker seg tilbake når de blir 66 år. Det viser fersk statistikk fra Nav. Arbeidsføre seniorer settes på sidelinjen i en tid hvor det er stor mangel på arbeidskraft her til lands. Og dette paradoksale gapet vil bare øke i årene framover.
Ifølge prognosene til Statistisk sentralbyrå vil det i år 2050 bli en halv million flere eldre nordmenn over 67 år enn i dag. Samtidig vil det da være litt færre i yrkesaktiv alder mellom 20 og 60 år. Beskjeden fra både eksperter og politikere har lenge vært at vi må stå lenger i arbeid. Pensjonsordningene er riktignok blitt endret slik at de stimulerer oss til å stå lenger i arbeid, og denne omleggingen har i så måte slått positivt ut. Men dette er ikke godt nok.
Dagens unge må ikke se på seniorer som en trussel.
Vi har dessverre en rekke eksempler på bedrifter som presser seniorer over i pensjonistenes rekker. Og i mange tilfeller lokkes det med gode økonomiske ordninger. I årene fra 2013 til 2018 brukte DNB 2,5 milliarder kroner på omstillinger og sluttpakker. I to år etter det dramatiske oljeprisfallet brukte Equinor 1,8 milliarder kroner på tidligpensjonspakker til ansatte over 58 år. Og i fjor brukte Telenor 400 millioner på sluttpakker for å få inn en «annen type kompetanse».
Men nå har DNB klokelig kommet på bedre tanker, kan vi lese i Dagens Næringsliv. DNB setter inn tiltak for å beholde flere av selskapets eldre medarbeidere. Entreprenørselskapet Veidekke er et annet eksempel til etterfølgelse. Selskapet har i dag flere ansatte over 60 år enn i 2019. Kongsberggruppen kan også nevnes, for der er den bedriftsinterne aldersgrensen hevet fra 70 til 72. år.
Les også: Blå ungdomsbølge
Divisjonsdirektør Rasmus A. Figenschou i DNB viser til at da mellomledere tidligere tok den tradisjonelle samtalen om pensjon med eldre ansatte, så kunne dette lett misforstås. «Arbeidsgivers ansvar er å tilrettelegge for at man kan jobbe lenger, og arbeidstakers ansvar er å ta aktiv innstilling til hva man ønsker», sier han til DN.
Den store pensjonsreformen trådte i kraft i 2011. Gjennomsnittlig avgangsalder har økt fra 65,2 år i 2010 til 66 år i fjor. Utviklingen går altså i riktig retning, men det går for sakte. Og tallet 66 år lurer oss litt, for snittet dras opp ved at noen jobber veldig lenge. Skjult er det faktum at altfor mange, etter min mening, går av tidlig i 60-årene.
Les også: Pensjon er utsatt lønn
Brorparten av landets bedrifter og virksomheter har dessverre ikke noen strategi for å utvikle og beholde eldre arbeidstakere. Verst er situasjonen i privat sektor. Stortinget vedtok nylig en høyst nødvendig justering av pensjonsreformen. Hovedpoenget er at aldersgrensene, fra og med 1964-kullet, økes gradvis med én måned eller to hvert år, i takt med økende levealder.
Samtidig må det være gode pensjonsordninger for dem som går av tidlig. Men det er sløsing med arbeidskraft når mange arbeidsføre nordmenn pensjoneres for tidlig. Det utløses en gevinst for samfunnet på 40 milliarder kroner dersom avgangsalderen øker med ett år. I tillegg kommer effekten for den enkelte, når senioren føler seg verdsatt.
Dagens unge må ikke se på seniorer som en trussel, men innse verdien av at alle solidarisk bidrar lengst mulig i livsløpet til å holde samfunnshjulene i gang. Bedriftene må kjenne sin besøkelsestid, og politikerne må stille opp med enda flere tiltak som gjør det attraktivt å satse på seniorer. Det handler ikke om enten eller, men både og.
Les også: 70 er det nye 50
Les også: Yrker er ikke lenger noe å smykke seg med
Les også: Hvis frihet er det viktigste