Valget av professor Harald Hegstad som Den norske kirkes øverste leder for de kommende fire årene, er begynnelsen på omfattende endringer i kirkeledelsen.
Kirkerådet, som Hegstad nå blir leder for, skal i løpet av året utnevne ny biskop i Oslo og skal også ansette ny direktør i Kirkerådet.
Det var knyttet stor spenning til ledervalget på Kirkemøtet i Trondheim forrige uke. Med 60 stemmer vant Hegstad fredag med knapp margin over Gard Sandaker-Nielsen, som fikk tilslutning fra 55 delegater. Begge er fra Oslo-området. Sandaker-Nielsen er leder av Oslo bispedømmeråd. Det har Hegstad også vært. Teologisk er de ikke så veldig ulike.
Folk flest virker ikke å være spesielt opptatte av hvem som ledere av Kirkerådet
Å være leder av Kirkerådet har tradisjonelt vært forbeholdt lekfolk. Denne gangen var det to teologer som kjempet om vervet. Kanskje er det en indikasjon på at Den norske kirke blir stadig mer prestestyrt.
Vrakingen av Sandaker-Nielsen kan også tolkes som et signal om Åpen Folkekirke ikke lenger har en så sterk posisjon som grupperingen har hatt under Kristin Gunleiksrud Raaums lange periode som kirkeleder. Hun fikk nylig St. Olavs Orden for sin innsats
Folk flest virker ikke å være spesielt opptatte av hvem som ledere av Kirkerådet. Fortsatt er det størst interesse for hvem som blir biskoper i Den norske kirke. Valget av biskop i Oslo står i så måte i en særstilling. Kanskje har det sammenheng med at i tidligere tider ble Oslo biskop sett på som den fremste lederen i kirken. Han var alltid biskopenes preses, «den fremste blant likemenn».
15. april går fristen ut for at folk flest kan komme med innspill til Oslo bispedømmeråd om hvem som bør bli ny biskop i Oslo etter Kari Veiteberg. Hun varslet tidligere i år sin avgang for å gå tilbake til en prestestilling i Kirkens Bymisjon. Veiteberg er 63 år gammel. Det er svært uvanlig at en biskop trekker seg før pensjonsalderen er oppnådd, men Kari Veiteberg kan ikke settes inn i noe A4-format for biskoper. Hun har skilt seg ut og er blitt en populær kirkeleder i brede lag av folket.
Mange stiller seg nå spørsmål om det er Sturla Stålsett som blir ny Oslo-biskop 19 år etter at faren Gunnar Stålsett sa takk for seg i bispestolen. Vi vet ikke om han vil. Å utnevne en ny biskop, er en omstendelig affære, og det er på ingen måte vanlig at noen lanserer sitt kandidatur før prosessen har gått sin gang.
Sturla Stålsett, som var en av initiativtakerne til Åpen Folkekirke i forkant av kirkevalget høsten 2015, var klar favoritt ved forrige korsvei, men han ble slått av sin svigerinne. Det forhindrer ikke at også denne gang er manges favoritt.
Sturla Stålsett er i dag professor på Menighetsfakultetet, og han har vært generalsekretær i Kirkens Bymisjon. Da han hadde denne stillingen, utnevnte regjeringen ham til å lede den offentlige utredningen om statens fremtidige religionspolitikk.
Gjennom dette viktige arbeidet må Stålsett har fått god innsikt i hvilke religiøse følelser som preger det moderne Norge. Spesielt i de store byene er det blitt et stort religiøst mangfold. Det ser også ut til å være en økende skepsis til religion. Denne holdningen rammer også Den norske kirke.
Fallende dåpstall og færre folk som besøker gudstjenestene er truende for oppslutningen om folkekirken. Synkende deltakelse kan i sin tur få følger for økonomien, ikke minst fordi noen partier har raslet med sablene om at statlige bevilgninger til kirken ikke nødvendigvis skal være på samme nivå. Dette må alle fremtidige kirkeledere forholde seg. Det har vel aldri vært det, men å bekle de øverste posisjonene i Den norske kirke er ikke noen «walk in the park».
Les også: Volden og lovløsheten i Sverige er sjokkerende
Les også: Kjør debatt, også om EU