Vår underbara resa

Vi er inne i vår tiende sommerferie siden vi kjøpte en gammel gård, som tidligere hadde vært bygdas mølle, rett over svenskegrensa, og det er snart åtte år siden familiens yngste og stort sett blideste kom til verden. Hun holdt på å få navnet Milla etter mølla. For uten den, hadde vi aldri tenkt tanken på at vi hadde tid og rom i livet for flere barn.

Den året vi kjøpte hytte, hadde vi to stressende jobber i mediebransjen, en toåring som hadde kjempet for livet og som legene sa trengte mer ro enn vi klarte å gi henne i hverdagene, familie på to forskjellige kanter av landet og en idé om at alle ferier innebar flyturer. Som familie var vi konstant på farta og nesten alltid litt på etterskudd.

Hytta var vårt svar på legens forslag om at en av oss måtte gå ned til halv stilling for å redusere barnehagedagene for vår syke jente. Vi ønsket å se om vi i stedet kunne klare å ta ned tempoet i helger og ferier. Ti år senere viser fasiten at vi har en frisk tolvåring og en blid bonus som snart fyller åtte år og liker å kose med kyllinger. Jeg kan ikke garantere at hytteferieoppskriften vår er riktig for alle, og jeg tror at alle trenger å finne sin egen lykke, men jeg tror ikke vår familie er alene om behovet for en pause fra hverdagens tidsjag, stress og mas.

Selma Lagerlöf, den svenske forfatteren og første kvinnen som vant nobelprisen i litteratur, har beskrevet akkurat det stedet vi holder hus, rett over svenskegrensa, slik: «Där fanns så fullt av sjöar, att land gick mellan dem som långa högkulliga bankar. Det tycktes finnas något i luften eller vattnet, som höll kvar solljuset, också sedan solen gått ner bakom åsarna». Lagerlöf har også skrevet klassikeren Nils Holgerssons underbare resa (på norsk: forunderlige reise) om overgangen fra bondesamfunn til industrisamfunn.

100 år senere har vi alle vært gjennom en forunderlig reise. Vi er født i akkurat den tid og i en liten del av verden der de fleste av oss har muligheten til å prioritere den luksus det er å slappe av. Vi har historisk lang ferie og økonomiske forutsetninger som generasjonene før oss bare kunne drømme om. På den lille gården vår, eller hytta som vi sier, har vi bilder og beretninger om det harde livet som generasjoner med møllere hadde her. Selv i den fineste feriemodus, er det greit å huske hvor privilegerte og heldige vi faktisk er, og at det jaget vi kjente på i byen nok aldri var i nærheten av det stresset mølleren jobbet under hver dag, uten å kunne ta ferie.

God fredag!