Bernkonvensjonen er en internasjonal avtale om vern av ville planter og dyr og deres naturlige leveområder i Europa. Norge har forpliktet seg til å følge avtalen ved ratifisering i 1986.
Vi sendte en klage på Norges ulveforvaltning til Bernkonvensjonen i begynnelsen av 2022 etter at staten nok en gang hadde vedtatt en omfattende kvote for lisensfelling av ulv innenfor ulvesonen. For vinteren 2021/2022 hadde Klima- og miljødepartementet vedtatt en kvote på 54 ulver av en bestand på litt over 80 ulver i Norge og til sammen ble 33 ulver skutt, herunder fire ulvefamilier. Antall ulver registrert i 2022/2023 viste at bestanden hadde sunket med 30 prosent sammenlignet med året før, og det var også det laveste antallet ulver registrert siden vinteren 2014/2015.
Denne vinteren var jaktkvoten på 40 ulver, per i dag er nesten halvparten skutt. De meget høye kvotene hvor to tredjedeler av bestanden vedtas skutt og hvor den norske ulvebestanden nesten halveres hvert år, beskrives av Bernkonvensjonen som en “veldig aggressiv politikk”. Statens politikk hvor det primære målet er å holde ulvebestanden nede på et nivå hvor den er kritisk truet, kan betegnes som utrydningspolitikk.
Les også: Norsk natur blir ofret på det grønne skiftets alter (+)
Ulven er kategorisert som kritisk truet på norsk rødliste for arter, og som sterkt truet på svensk rödlistning. Den sørskandinaviske ulvebestanden er en av de mest innavlede i verden der to tilfeldige utvalgte ulver er like nært beslektet som søsken.
Til tross for denne dramatiske tilstanden for ulven, både i Norge og Skandinavia, mente Høyesterett i mai 2023 at statens vedtak om lisensfelling av ulv innenfor ulvesonen var gyldig. Det var NOAH som hadde tatt vedtaket til retten. Selv om Høyesterett var enig med NOAH i at man ikke kan begrunne skyting av ulv kun ut fra bestandsmålet, konkluderte dommerne ulogisk med at det likevel var greit å bruke bestandsmålet som grunnlag for å skyte ulver, så lenge den gjenværende bestanden er over bestandsmålet. Høyesterett ga dermed ingen avklaring om hvorvidt norsk ulveforvaltning er i samsvar med Bernkonvensjonen.
Statens politikk kan betegnes som utrydningspolitikk.
Nå har Bernkonvensjonen uttrykt stor bekymring over denne aggressive politikken som drives mot ulvebestanden i Norge. Vår klage har fått opprykk til behandling som en “possible file” og vil bli diskutert på den stående komiteens møte i desember. I sitt brev fra april har Bernkonvensjonen oppfordret norske myndigheter til å: «revurdere sin tilnærming med forebyggende avliving ned til et veldig begrenset bestandsmål, og i stedet bruke påviste forebyggingsmetoder, spesielt husdyrbeskyttelse, og å øke bevisstheten om ulvens rolle i naturen og sosial aksept av arten.»
Les også: Linedansen rundt familien Ingebrigtsen (+)
Norske myndigheter prioriterer ikke tiltak for å bevisstgjøre folk om ulvens nøkkelrolle i økosystemet eller å øke aksept av store rovdyr; hovedfokuset er på å skyte.
Ifølge en nylig publisert NINA-rapport om nordmenns holdninger til store rovdyr er det mer vanlig å like enn å mislike rovdyrene, både når det gjelder deres tilstedeværelse i Norge generelt eller der de bor. Ifølge spørreundersøkelsen svarte til sammen 58 prosent at de er uenig eller helt uenig i at store rovdyr skal skytes for å håndtere rovdyrkonflikter. Tiltak som å informere om positive sider ved rovdyr og undervise om rovdyr i skolen fikk mest støtte. Henholdsvis 88 og 89 prosent var enten enig eller helt enig i slike tiltak.
En NIBIO-rapport fra 2020 viser at jakt og “felling” har fått mest midler under finansieringsordningen for tapsforebyggende og konfliktdempende tiltak i perioden 2013-2019, og kun rundt tre prosent av den totale bevilgningen går til informasjonstiltak. Dette er åpenbart ikke i tråd med nordmenns ønsker, og feil vei å gå i den naturkrisen vi står i. Slik det nå ser ut, er det heller ikke i tråd med Bernkonvensjonen.
Hvis Norge skal ta sine forpliktelser overfor konvensjonen alvorlig, må regjeringen legge om kursen og gi ulven og andre store rovdyr reell beskyttelse, for å unngå at konvensjonen kun får symbolsk betydning.
Dagsavisen mener: Vi må kunne stole på Nav