Apotekene graver sin egen grav

Vi har snakket om dette. Flere ganger. Du husker kanskje debatten som raste på høsten 2019? Da hadde Helsekontrollen på TV 2 avslørt apotekene og deres salgstriks. Eller husker du den gangen lege Kaveh Rashidi skrev at «apotekene selger humbug». Dessverre har han fremdeles rett i uttalelsen sin, to år senere. Og avsløringene som ble gjort for snart fem år siden har kun bidratt til små endringer.

Det er naturlig at vi skal diskuterer drift av apotekene. Som et lavterskel helsetilbud er de førstelinjen i vårt helsevesen, og det er en bred enighet om at apotekene er en del av den norske helsetjenesten. Men apotekene bærer også preg av å være del av det private næringsliv, som betyr konkurranse mellom kjeder. Dette kan potensielt gå ut over det norske helsevesenet, deg og meg.

Jeg har som farmasøyt i apotek et mer anstrengt forhold til denne problemstillingen. For jeg ser kundene som lures av salgstriks. Jeg kjenner presset til å selge noe jeg absolutt ikke vil selge. Jeg må selge min faglige integritet.

Du har helt sikkert hørt det, eller kanskje også sagt det selv: «Jeg kjøpte denne kremen på apoteket, så den må være bra».

Apotekene er unike ved at det kun er apotekene som kan ekspedere reseptpliktige legemidler. Apotekenes funksjon er å tilby legemidler og medisinsk utstyr til de som måtte trenge det. I alle apotek jobber det farmasøyter som har tatt høyere utdanning for å kunne gi gode råd til deg som kunde. Så det du kjøper på apoteket, ja, det må jo være bra?

Lars West Johnsen: Norges viktigste eksportvare er 125 år gammel

Over lang tid har folket hatt stor tillit til apotekene. Tall fra apotekforeningen viser at folket har gitt apotekene en tillitsscore på 79 av 100 poeng. Apotekene ligger over sykehusene og legene som fikk 76 poeng. Og det er jo utrolig bra at folket (fremdeles) har tillit! For uten tillit kan ikke helsepersonell hjelpe. Det krever mye jobb for å skape tillit, men den kan forsvinne før du rekker å si «Apotekene selger pizzasett, skopuss, ryggsekk, lue og votter».

Jeg må selge min faglige integritet.

Skopuss har ingen dokumentert effekt … i hvert fall ikke på helsa. Det samme gjelder for flere av produktene i apotekenes vareutvalg. Det kan virke som at påstanden om «dokumentert innhold» er nok til å kunne gi hylleplass i apoteket. Ja, du kan faktisk kjøpe pizzasett, skopuss, ryggsekk, lue og votter på apoteket. Hva er det neste? Fuskepels og vinballong? Hvis du kan komme på et godt argument for at dette er produkter som hører hjemme på apotekene, må du gjerne ta kontakt med meg.

Bli med meg en tur på apoteket. Jeg skal hente noe på resept, så jeg trekker kølapp. Mens jeg tusler rundt, titter jeg i hyllene. Salg, kupp og tilbud overalt. Blikket mitt vandrer rundt i hyllene. 3 for 2 på deodoranter! Disse deodorantene er sikkert skikkelig bra, siden de selges på apoteket, så jeg rasker med meg 3 stykk.

Pling! Min tur. Mens jeg venter på at farmasøyten gjør jobben sin titter jeg i hyllen ved kassa. Jeg kan jo ta med en pakke Paracet og Ibux når jeg først er på apoteket. Det er kjekt å ha i bakhånd. Jeg slenger med en nesespray også, for den jeg har i veska er tom.

Les også: Norsk natur blir ofret på det grønne skiftets alter (+)

I eksempelet over avslører jeg to vanlige knep, salg og vareplassering, som er svært effektive for å få kunden til å kjøpe på impuls. Impulskjøp utgjør trolig flere hundre millioner av omsetningen i de norske apotekene. Disse knepene er ikke unike, alle butikker bruker dem. Og hvis alle butikker bruker triks for å tjene penger, da er det vel ikke så farlig at apotekene også gjør det?

Kjøp av legemidler på impuls har noen uheldige bivirkninger. Det er to eksempler jeg vil trekke fram. I dag er det mange hundre tusen i Norge som er avhengige av nesespray og bruk av reseptfrie smertestillende øker i befolkningen. Hva har disse legemidlene til felles? En vareplassering gjør det umulig å glemme og kjøpe dem. Og når man har det, bruker man det. Hadde vi godtatt samme praksis for salg av tobakk og alkohol?

Hvor mye tjener egentlig apotekene på å selge sin egen troverdighet og rykte?

Et argument som brukes for å forsvare denne praksisen er at apotekene ikke tjener nok på salg av legemidler. Noen sier at apotekene er nødt til å telle kroner og øre, spinke og spare og selge litt kosmetikk og helsekost så de ikke konkurs. Jeg er usikker på om dette argumentet er vanntett. For ifølge tall fra apotekforeningen kan man se at det totale salget av reseptpliktige og reseptfrie legemidler til sammen ga en omsetning på hele 38,8 milliarder kroner i 2023.

Les også: Linedansen rundt familien Ingebrigtsen (+)

Noen mener 38,8 milliarder kroner ikke er nok til å drifte apotekene. Det synes jeg er rart. Det er rart at 38,8 milliarder, som er nok til å bygge nesten 17 nye stortingsgarasjer, ikke er nok til å drifte de norske apotekene i ett år. Apotekene solgte også «andre varer» til en omsetning på 10,9 milliarder kroner. Andre varer er ikke bare humbug. Andre varer kan være solkrem, plaster og krykker. Disse varene skal selvfølgelig få plass i vareutvalget. Men andre varer er også tyggis, toalettmapper og flaskeåpnere.

Jeg har noen spørsmål til den det måtte gjelde: Er det nødvendig å bruke triks og knep for å tjene nok? Må apotekene selge tull og tøys for å kunne holde sjappa gående?

Hvor mye tjener egentlig apotekene på å selge sin egen troverdighet og rykte? Jeg vil anslå litt i underkant av 10,9 milliarder kroner i året – Er det verdt det?

Dagsavisen mener: Vi må kunne stole på Nav

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen