Debatt

Tulletjenestene koster helsevesenet dyrt

De er dyre, skaper køer og legger beslag på ressurser. Det er på tide å stoppe sløsingen i helsevesenet.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Det er avdekket storstilt sløsing i helsetjenestene. Tulletjenester beslaglegger ressurser, fortrenger viktig helsehjelp og skader pasienter. Samtidig er det skrikende knapphet på ressurser. Det er ikke bærekraftig. Vi må slutte å misbruke de fantastiske mulighetene som medisinen gir oss.

I følge WHO og OECD er 20–40 prosent av de globale kostnadene til helse bortkastet. I tillegg påføres 10% unødvendig skade av helsetjenesten. Norge bruker over 10% av BNP på helse, og hvis 20% av det går til unyttige helsetjenester, er 91 milliarder kroner bortkastet hvert år.

Det er ikke bærekraftig, og det er helseskadelig. Mange får dårligere prognose fordi unødvendige tjenester skaper køer og fordi sløsingen legger beslag på ressurser som kunne hjulpet andre. I tillegg er flere av tulletjenestene skadelige.

Et forskningsprosjekt ved NTNU Gjøvik har identifisert 84 bildeundersøkelser som ofte ikke har noen nytte for pasient. Tvert imot. Når man finner og behandler tilstander som folk dør med, kan man gjøre mer skade enn nytte.

Bjørn Hofmann, professor II, senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo

Dessuten genererer de unødige undersøkelsene lange ventetider. Enkelte pasienter må vente i over ett år på en undersøkelse. Da kan tilstanden forverres og prognosen bli dårligere.

Det er uholdbart at pasienter som sårt trenger viktige tjenester, må vente fordi køene fylles opp med tulletjenester. Dessuten beslaglegger det ressurser som kunne gitt effektiv helsehjelp.

Ett eksempel på unødvendige helsetjenester er MR-bilder av korsryggen. Dette er en viktig og god undersøkelse, men som tas av altfor mange – og altfor ofte. En rykende fersk rapport viser at 36% av pasientene ikke hadde noen medisinsk grunn til å utføre denne undersøkelsen.

Det er uholdbart at pasienter som sårt trenger viktige tjenester, må vente fordi køene fylles opp med tulletjenester.

Tilsvarende viser en fersk studie fra NTNU at over halvparten av de som fikk tatt et MR av kne ikke hadde noen medisinsk grunn for undersøkelsen.

Dette er bare to eksempler på skadelig sløseri som verken er fornuftig eller bærekraftig. Men dette er ikke ny kunnskap. WHO, OECD og andre har påpekt problemet i over ti år. Hvorfor er det da fortsatt slik? Dessverre er det mange grunner til det.

Problemet er at helsetjenester som er veldig gode for dem som trenger dem, kan vise seg å være skadelige for dem som ikke gjør det.

Mange, både i og utenfor helsetjenesten, tror at vi har uendelig med ressurser – i «verdens rikeste land». Dessuten tenker mange at det er klokt å være føre var – at det er bra med helsetjenester «for sikkerhets skyld».

Les også: Jo mer troende muslim, desto bedre helse (+)

Problemet er at helsetjenester som er veldig gode for dem som trenger dem, kan vise seg å være skadelige for dem som ikke gjør det. Den samme diagnostiske testen, som kan oppdage sykdom og redde liv, kan føre til unødvendig behandling med alvorlige komplikasjoner.

Les også: Homer Simpson viser hva som er galt med Asker

Det viser seg også at helsepersonell er mer redde for å overse enn å overdrive. Når de overser noe, blir de hengt ut i aviser og i sosiale medier. Når de overdriver, får de takk fra lykkelige pasienter som tror at de har blitt reddet. Dessuten er pasienter og pårørende mer kravstore nå enn tidligere.

Når pasienten kommer til fastlegen og forlanger å få en MR-undersøkelse av ryggen eller kneet, så vil legen gjerne hjelpe. Det er raskere og enklere å henvise enn å ta diskusjonen med pasienten. «Dessuten vil de jo stoppe undersøkelsen på radiologisk», tenker legen.

Les også: – Forstoppelse er et tidlig symptom (+)

Men når bildelegen – radiologen – får henvisningen, tenker hen: «Denne undersøkelsen er ikke begrunnet, men jeg kjenner jo ikke pasienten og har ikke nok informasjon. Dessuten er det mye mer arbeid å avvise undersøkelsen enn å gjennomføre den».

Vi må slutte å tilby unødvendige tjenester som forsinker livsviktige helsetiltak. Og vi må slutte å misbruke de fantastiske mulighetene som medisinen gir oss.

Så blir den gjennomført, selv om man vet at den er unødvendig. Slik fortsetter sløsingen. Problemet er at resultatet av en ubegrunnet undersøkelse er en uklar beskrivelse og en uklar diagnose – altså dårlig kvalitet.

Les også: Slik dør barna av sult

Vi har ikke har råd til å fortsette sløsingen, fordi mulighetene til å hjelpe langt overstiger tilgjengelige ressurser – selv om vi brukte 100 prosent av BNP på helse. Det er meningsløst ikke å kunne tilby gode og effektive helsetjenester fordi vi leverer unødvendige tjenester.

Vi må slutte å tilby unødvendige tjenester som forsinker livsviktige helsetiltak. Og vi må slutte å misbruke de fantastiske mulighetene som medisinen gir oss. Vi må frigjøre ressursene som brukes på tulletjenester til dem som virkelig trenger det.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt