Slik dør barna av sult

Fra Gaza til Sudan og Haiti er bildet det samme: Stadig oftere ser man at sivile nektes tilgang til livreddende nødhjelp, og mange aktører strekker seg langt for å forhindre at hjelpen kommer frem.

Konsekvensen er at stadig flere barn ikke får den hjelpen de trenger. Det kommer frem av data innsamlet av FNs spesialrepresentant for barn i væpnet konflikt.

Hver eneste dag dør barn som kunne ha vært reddet om de hadde fått tilgang til grunnleggende nødhjelp, og mange flere får ødelagt livene sine for alltid.

I Gaza er titusenvis av barn skadet og en hel generasjon traumatisert av krig, i Sudan er det flere barn på flukt enn noe annet sted i verden og i Haiti vokser barn opp med ekstrem vold og usikkerhet.

Det er ikke noe nytt at stridende parter ikke følger forpliktelsene de har til å beskytte barns liv, men den ekstreme situasjonen vi ser i eksemplene over og flere andre steder er likevel del av en trend: Internasjonal humanitærrett overses i mange tilfeller fullstendig, uten at det ser ut til å ha noen konsekvenser. Taperne er barna, som blir ofret i en krig de ikke har noe skyld i.

Minst et tjuetalls barn skal hittil ha dødd på grunn av mangel på mat i Gaza, og ett av tre barn under to år i nord på Gazastripen lider av akutt underernæring. Tallet har doblet seg de siste to månedene.

I Gaza er det nå siste sjanse til å unngå hungersnød. Ordet sult og de ulike måtene å klassifisere sult og hungersnød på kan virke abstrakte, men konsekvensene for barna som rammes er grusomme og reelle.

I strid med resolusjonen fra FNs sikkerhetsråd som krever umiddelbar våpenhvile, fortsetter Israel å bombe og trenere innførselen av nødhjelp.

I Sudan har den ekstreme volden og hindringer for dem som skal levere nødhjelp gjort en allerede vanskelig situasjon verre. Det rapporteres om rekordhøye nivåer av underernæring. Samtidig er det vanskelig for dem som trenger hjelp å komme seg til steder hvor de kan få det.

Dette er bare noen eksempler på en realitet som rammer millioner av barn i krig og konflikt verden over.

Les også: Den glemte katastrofen

I Gaza er det nå siste sjanse til å unngå hungersnød. Ordet sult og de ulike måtene å klassifisere sult og hungersnød på kan virke abstrakte, men konsekvensene for barna som rammes er grusomme og reelle.

Les også: En ny vår for døden

Sult kommer i tre faser: Først hopper man over måltider, noe som er vanlig i krigssituasjoner. Så kommer en lengre periode med matmangel, der kroppen begynner å ta i bruk lagrene for å holde seg i gang. I den siste fasen, når disse lagrene er tomme, går kroppen løs på muskler og skjelett for å få tak i energi.

Den påfølgende svakheten gjør det vanskelig for et barn å gå, snakke og til og med puste. Gradvis svekkes immunforsvaret. Organene jobber saktere og stopper til slutt opp.

Dette er kanskje den mest smertefulle måten et barn kan dø på, og det å være vitne til et barn som sulter i hjel er noe av det meste grusomme et søsken eller en forelder kan oppleve. For dem det rammer betyr det at de enten dør, eller må leve med skadene i mange år fremover – kanskje resten av livet.

Det er ikke mangel på mat eller tilgjengelige ressurser som er problemet – det handler om vilje og prioriteringer. Lidelsene kunne vært stoppet i morgen om krigen tok slutt og hjelpen ble sluppet inn.

Barn i krig blir utsatt for grusomme ting, og mange av dem blir også utsatt for vold og overgrep. Likevel er det mulig for de fleste å komme seg igjen og leve gode liv, men da må de få tilgang til hjelp før det er for sent.

Les også: Hva må til for at Palestina skal få ja?

De må få livreddende nødhjelp når situasjonen er akutt, og de må få støtte etter at krigen tar slutt. Lidelsene fortsetter ofte lenge etter at våpnene er lagt ned.

Les også: Vi må snakke om Gaza

Det er ikke mangel på mat eller tilgjengelige ressurser som er problemet – det handler om vilje og prioriteringer. Samtidig som barna i Gaza sulter i hjel, står det kilometerlange køer med lastebiler fylt med nødhjelp på egyptisk side av Rafah-overgangen.

Lidelsene kunne vært stoppet i morgen om krigen tok slutt og hjelpen ble sluppet inn. Hvis det ikke snart gjøres noe, vil matvarene som står og venter noen kilometer unna aldri komme de sultende barna til gode.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen