Baklengs inn i fremtiden

Et tydelig linjeskift i profesjonspolitikken, sier ansvarlig statsråd Oddmund Hoel (Sp). Det er det ikke så vanskelig å være enig i. Men denne avsporingen må vi unngå.

Regjeringen har markert seg i kunnskapspolitikken i det nye året. Det startet oppløftende med den nye rekrutteringsstrategien for lærerutdanningene med felles forpliktelser for både regjeringen, KS og lærerorganisasjonene. Her skal det satses på gode lærerutdanninger, attraktive studier, god overgang mellom utdanning og yrke og attraktive arbeidsplasser.

Både forskningsresultater og presseoppslag viser at utfordringene i skolen står i kø: Vold og trusler, emosjonell belastning, mange elever som av ulike årsaker strever med å passe inn, høye forventninger fra samfunnet rundt og manglende kapasitet til å møte disse utfordringene.

De som i dag potensielt kunne søkt seg til lærerutdanningene – de har observert disse utfordringene fra orkesterplass i 13 år. De har trolig mer kjennskap til læreryrket enn til de fleste andre yrker, og de velger ikke å søke lærerutdanning.

Nokut sin evaluering av lærerutdanningene viser at den største utfordringen for nyutdannede lærere er å «sette i gang tiltak for elever i vanskelige livssituasjoner». Det lærere søker mest kunnskap om på utdanningsforskning.no, er elever med atferdsvansker.

Det handler om vanskelige mellommenneskelige situasjoner, om den umulige oppgaven det er å ivareta god praktisk, relevant, variert og motiverende undervisning i engelsk for en klasse på 25 elever samtidig som læreren skal håndtere en elev som sparker og slår, en som kaller læreren for hore, to med lese- og skrivevansker og en som forsvinner helt i mengden.

Les også: Vil utrydde livmorhalskreft innen fem år

Og så hevdes det at elevens rett til å være på skolen – selv om hen utøver vold mot lærer og medelever – går foran lærerens arbeidsmiljø og de andre elevenes trygge læringsmiljø.

Det er ikke bare et spørsmål om god klasseledelse og disiplin. Det er i svært mange tilfeller en umulig oppgave for en lærer å håndtere dette på egenhånd. Dagens elevgrupper er krevende. Det trengs både flere lærere og flere i laget rundt for å løse de utfordringene skolene står overfor, og for å ivareta elevene på en god måte.

Sett i lys av disse utfordringene blir profesjonsmeldingen trist lesing. Å redusere forskningen på profesjonsfeltet og å gjøre undervisningen mindre forskningsbasert, svarer ikke på de utfordringene skolen har.

En lærerutdanning er fortsatt bare som å ta førerkort. Det er bare begynnelsen. Den virkelige treningen starter når læreren begynner i jobb.

Jeg lurer også på hvordan lærerutdanningene skal bli mer praktiske samtidig som de skal bli mer nett- og samlingsbaserte. Hvordan tror politikere at relasjonskompetanse utvikles?

Les også: Her er AFP-grepene som kan sikre pensjonen din

Å være lærer handler om å være en god klasseleder, å ha god kunnskap om hvordan barn og elever lærer og ikke minst ha solid kompetanse i fagene det skal undervises i. Det får studentene i dagens lærerutdanninger.

Men en lærerutdanning er fortsatt bare som å ta førerkort. Det er bare begynnelsen. Den virkelige treningen starter når læreren begynner i jobb – og for å bli en erfaren profesjonsutøver kreves minst fem års erfaring i yrket.

Det er mye læring som må skje når nyutdannede lærere kommer ut i yrket. Det er avgjørende at skolene – og politikerne – investerer i veiledning, støtte, tid og ressurser til å ivareta profesjonsfellesskapet. Og ikke minst sørge for kapasitet i laget rundt til å ivareta elever med store utfordringer, slik at læreren får tid til å jobbe med undervisning og læring.

For det er akkurat dette som praksissjokket i stor grad går ut på: At alt «det andre» – det som ikke handler om fag og undervisning – tar opp så stor del av tiden at det ikke er tid igjen til å jobbe med fagene.

Å reversere den profesjonaliseringen av lærerutdanningene som vi har jobbet med de siste 15 årene, er å gå baklengs inn i fremtiden.

Slikt blir det heller ikke god undervisning av, og elevene blir i større grad avhengig av den støtten de kan få hjemme. Det øker sannsynligvis de sosiale forskjellene.

Les også: – Jeg synes venstresida spriker for mye

Å reversere den profesjonaliseringen av lærerutdanningene som vi har jobbet med de siste 15 årene, er å gå baklengs inn i fremtiden. Å senke kravene til forskning, forskningsbasert undervisning og faglig nivå i lærerutdanningene, svarer ikke på noen av de utfordringene skolen og læreryrket står overfor.

Det kan ikke oppfattes som noe annet enn en «quick fix», der politikerne tilsynelatende gjør utdanningen mer praktisk – og samtidig billigere. Det er vanskelig å se at dette vil gjøre noe annet enn å svekke veiledningen av masteroppgaver, om store deler av lærerutdannerne ikke skal ha forskningskompetanse eller være aktive forskere. Nye lærere vil komme ut med en liksom-master.

Problemet er følelsen av ikke å strekke til og ikke makte å stå i umulige oppgaver alene. Det er det som må løses.

Regjeringens forslag møter på ingen måte de virkelige problemene i skolen som i størst grad påvirker rekrutteringen; nemlig arbeidsforholdene. Problemet er følelsen av ikke å strekke til og ikke makte å stå i umulige oppgaver alene. Det er det som må løses.

Dagsavisen mener: Krig i Midtøsten vil få uforutsigbare konsekvenser

Regjeringen har jo forpliktet seg til å gjøre lærerutdanningene gode, studiene attraktive, overgangen til yrket god og arbeidsplassene attraktive.

Så langt har de ikke fått til noe av dette.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen