Marit Breivik om unge uføre: – Jeg har ingen tro på pisk

Marit Breivik er ikke en hvilken som helst trener. Etter at hun tok over det norske kvinnelandslaget i håndball i 1994 ble laget best. Eller i hvert fall et av de aller beste lagene i internasjonal håndball. Hun vant 13 medaljer i internasjonale mesterskap på 13 år. Men hun gjorde det også på en måte som virka litt annerledes.

Fra TV-stolen så det ut som om Norge hadde fått en trener som ikke kjefta noe særlig, som lytta til spillerne og som faktisk inkluderte dem. På et tidspunkt hvor trenere flest i lagidretten tilsynelatende kjefta og smalt så det rista i alle landets idrettshaller.

Men Breivik er også medlem i Arbeiderpartiet og politisk engasjert. Så, kan det være at det er en sammenheng der et sted? Mellom håndball-ledelse og politikk? Eller mellom manglende kjefting, og sosialdemokrati?

---

Veien videre for venstresida

• Norge har et historisk rødt storting, men hva kjemper det egentlig for?
• Venstresida taper samtidig oppslutning ved valg, og sliter med sin troverdighet som et reelt alternativ til sentrum/høyresida.
• «Vi kommer ikke unna at vi ikke har et tydelig nok politisk prosjekt. Vi har mange gode enkeltsaker som jeg er stolt av. Men det tydelige prosjektet og fortellingen om hvor vi skal – den er vi nødt til å bygge, har AUF-lederen sagt.
• Så hva bør være det neste store prosjektet på venstresida?
• Dagsavisen snakker med spennende stemmer for å finne en ny retning for venstresida i norsk politikk.
• Les flere saker i serien «Veien videre for venstresida».

---

– Mange har omtalt meg som en demokratisk trener, men det mener jeg er upresist. Jeg var en involverende trener. Det er ikke avstemning om ting, men det handler om å skape oppslutning om det vi har leita oss fram til, sier Marit Breivik til Dagsavisen.

Hun forteller at hun ikke er politisk aktiv, sjøl om hun er Ap-medlem.

– Men jeg er nysgjerrig. Og går og kjenner på hvorfor ikke politikken når meg, konkret. Politikken er veldig omfangsrik, og det er mye motsetninger mellom partier og fløyer. Så sjøl om jeg er rimelig samfunnsinteressert og nysgjerrig er det mange ting jeg ikke får tak på.

Vil heie på politikerne

– Speiler håndballen politikken?

– I begge steder skal det være gjensidig avhengighet, gjensidig tillit og stor gjensidig interesse for hvordan å få til det man ønsker. Hvis vi i et prestasjonslag skulle ha trigga konflikter og bare vektlagt det vi var uenig om, så ville vi mista fellesskapet. Det er jo interessemotsetninger i håndball også. Men jeg har vært på jakt etter hva vi kan være enige om og sammen om. Og der det er sprik, hvordan løser vi det?

– Hva er den viktigste saka for deg?

– Jeg er veldig fellesskapsorientert. At vi med ressurser skal bidra til å løse oppgaver som kan komme alle til gode. Så er jeg lærer av utdanning, og synes det er kjempespennende og litt urovekkende når du hører om ungdom som faller utafor og tuller seg litt bort, enten det er i rus eller manglende motivasjon.

– Hva bør gjøres med det, da?

– Jeg har altfor mye respekt for de oppgavene politikerne har til at jeg kan peke på én ting som burde vært gjort annerledes. Jeg lar meg imponere av mange politikere og har mer lyst til å heie på dem og håpe at de holder ut.

– Så du går ikke i demonstrasjonstog med sinte paroler?

– Nei, det må være på 8. mars eller mot krig og urettferdighet og sånne varianter.

Les også: Boligbobla vi snakker for lite om

Ingen tro på pisk

– Hva er venstresidas viktigste utfordring?

– Jeg synes venstresida spriker for mye, og blir for opptatt av hva de er uenige om. Det kjenner jeg på personlig, men da har jeg jo mer Ap-øyne enn SV-øyne. Sjøl om jeg var SV-medlem i tjueåra. Jeg synes de tok for lite helhetlig ansvar, sjøl om de har gode verdier. Nå er jo ikke SV på innbytterbenken en gang.

– Hva bør være venstresidas neste store prosjekt?

– At flere og flere unge blir uføre, det er en stor utfordring. Det er forståelig at folk blir uføre, men det er et veldig langt sprang fra null til hundre prosent. Så hva skal til for å få en utvikling, for at det skal monne? Der tror jeg det er verdt å sette inn store ressurser for å stimulere, motivere og støtte. Det er så fort gjort å si at du må stille krav. Men kravene ligger jo der. Det du må skaffe er muligheter, mestring og tro.

– Det er ikke pisken du etterlyser?

– Jeg har ingen tro på pisk. Jeg har aldri vært noen bestrafningsleder. Det er mulig jeg er en ukuelig optimist. Men som lærer har jeg aldri opplevd noen som ikke har lyst til å få det til. De kan gå seg litt bort og de kan miste trua. Men å ha trua på enkeltmennesket er nøkkelen.

---

Marit Breivik (69)

• Tidligere håndballspiller og -trener. Ledet kvinnelandslaget i håndball fra 1994 til 2009. Har også tre norske mesterskap som spiller.
• I perioden hun var landslagstrener løftet laget seg til å bli blant verdens aller beste, med flere gull i både OL, EM og VM.
• Er blitt kåret til «Årets trener» under idrettsgallaen fire ganger og utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden av kongen.
• Satt i Arbeiderpartiets programkomité før valget i 2013.

---

– Hvor får man oppnådd størst endringer? I et politisk parti, en fagforening eller i et demonstrasjonstog, annet?

– Veldig mange bidrar til fellesskapet vårt. Det er ikke noen grunn til å sette ting opp mot hverandre. Er du aktiv i Røde Kors er det verdifullt, eller om det er kultur eller idrett. Men all ære til de som er aktive politikere. Jeg har nære venner som har vært på stortinget i mange år og det er en himla jobb. Og de står i det.

Les også: Her er AFP-grepene som kan sikre pensjonen din

Vil ikke skille idrett og politikk

– Har din trenergjerning vært politisk?

– Jeg hører ikke til de som mener man skal skille idrett og politikk. Men jeg dreiv ikke partipolitikk som landslagstrener, og dreiv heller ikke menneskerettspolitikk da vi deltok i OL i Kina. Det ligger på myndighetsnivå. Men man skal synliggjøre verdier. Og det kan ha smitteeffekter.

– Hva er ditt forhold til arbeiderbevegelsen? Er du en sånn som synger Internasjonalen i festlig lag?

– Jeg har ikke sunget så mye, foreldra mine var nok mer prega av arbeiderbevegelsen. Men jeg har en liten spilledåse med internasjonalen!

– Går dette bra til slutt, tror du?

– Når man løfter blikket og ser hele verden kan man bli urolig for det. Men jeg er nå grunnleggende optimistisk. Og håpefull.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Les Dagsavisens portrett med Marit Breivik fra 2021: Marits Metode

Flere saker fra serien «Veien videre for venstresida»:

5080-komikerne krever et gøyere samfunn: Da må barn ha mobil, og voksne jobbe mindre

Kristin Clemet tror velgerne vil ha moderat, pragmatisk og trygg styring

Vi har prøvd å finne ut hva som er venstresidas store prosjekt. Er vi nærmere et svar nå?