I skyggen av de grusomme krigene i Gaza og Ukraina har en krise med et enormt omfang og alvorlighetsgrad utspilt seg i ett år. Den brutale krigen mellom den sudanske hæren (SAF) og Rapid Support Forces (RSF) har presset Sudans befolkning inn i en krise som blir verre for hvert minutt som går.
Siden 15. april i fjor, da krigen brøt ut med harde kamper i hovedstaden Khartoum, er over åtte millioner mennesker blitt drevet på flukt, og mer enn 15.000 er blitt drept. Nærmere 25 millioner sudanere, omtrent halvparten av befolkningen, trenger humanitær hjelp.
Det internasjonale samfunnets reaksjon på denne krigen har vært helt forbløffende. Jeg jobbet selv i Sudan i høst og med sudanske flyktninger i Tsjad nå nylig, men i Leger Uten Grenser ser vi at en av de verste krisene på flere tiår er blitt møtt med øredøvende taushet.
Sudan er en humanitær ørken. Det er nesten ingen finansiering. Manglene i den humanitære responsen gjør det ekstremt vanskelig å dekke grunnleggende behov. Mangelen på internasjonal tilstedeværelse og oppmerksomhet stilner stemmene til dem som er rammet av krigen, for lydene når ikke frem gjennom tomrommet.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/OFBSUD5XMNGHRIGEL5OUAIDGPE.jpeg)
Leger Uten Grenser var i Sudan da krigen brøt ut og vi har opprettholdt tilstedeværelsen vår. Menneskene vi forsøker å hjelpe er fordrevne, traumatiserte, sultne og desperate. Helsevesenet er ikke-eksisterende, eller i beste fall utilstrekkelig. Nådeløse angrep på helsevesenet, inkludert våre fasiliteter og ansatte, samt plyndring, omfattende usikkerhet og mangel på forsyninger har ødelagt Sudans sårbare helsesystem og etterlatt to tredeler av befolkningen uten tilgang til grunnleggende tjenester.
Mangelen på internasjonal tilstedeværelse og oppmerksomhet stilner stemmene til dem som er rammet av krigen, for lydene når ikke frem gjennom tomrommet.
Konsekvensene av sammenbruddet i helsevesenet er mange og ødeleggende. Livreddende helsehjelp, som trygge fødsler og omsorg for nyfødte, akuttbehandling av traumatiske skader eller medisinske nødsituasjoner, dialyse og kreftbehandling, blir forhindret. Disse hindringene i er ofte tilsiktede.
Da noen tok seg inn på et av Leger Uten Grensers lagre i Khartoum, koblet de fra kjøleskapene og ødela dermed all oxytocin, en medisin som brukes til fødende kvinner og som krever en stabil og kald temperatur.
Lars West Johnsen: Israel har lekt med ilden
Et kollapset helsesystem klarer ikke å håndtere utbrudd av smittsomme sykdommer, som øker i både hyppighet og alvorlighetsgrad under flyktningkriser. Mennesker med kroniske sykdommer forsvinner langsomt og ubemerket.
Da jeg var i Wad Madani i desember, ble byen angrepet. Sykehuset der var inntil da Sudans sentrum for spesialistbehandling for kreft, men er nå ikke lenger i funksjon. Nå dør flere av avbrutt behandling enn av vold i Madani.
Barn dør av sykdommer som enkelt kan forebygges og som krever svært lite behandling. Krigen har hatt en katastrofal innvirkning på tilgangen til mat og ernæring. Underernæringskrisen i Zamzam-leiren i Nord-Darfur er et eksempel. Her har det ikke vært distribuert mat fra FNs matvareprogram siden mai 2023.
Situasjonen kommer til å bli verre hvis det ikke gjøres noe. Flere barn vil dø av underernæring, i all stillhet. For barn som dør av sult, dør lydløst.
Da Leger Uten Grenser utførte en undersøkelse i leiren i januar i år, avdekket vi at ett barn døde av underernæring annenhver time. Nye data viser at 30 prosent av barn i alderen seks måneder til fem år er akutt underernærte.
Kjell Werner: Brenna tør der andre tier
Zamzam er sannsynligvis bare toppen av isfjellet – og situasjonen kommer til å bli verre hvis det ikke gjøres noe. Flere barn vil dø av underernæring, i all stillhet. For barn som dør av sult, dør lydløst.
Volden er fremdeles ekstrem og overveldende. Vi har behandlet tusenvis av pasienter med konfliktrelaterte skader og skuddskader. En av mine sudanske kolleger, en lege som jobbet i Darfur i mange måneder, fortalte meg at å jobbe var den en eneste måten å fri seg fra tankene på de menneskene han ikke kunne redde eller de livløse kroppene han så i gatene.
Seksualisert vold er utbredt, men også usynlig. Det er ofte ikke før barna skal fødes at kvinnene forteller at de har vært utsatt for voldtekt. Flyktninger fra Darfur som vi hjelper i Øst-Tsjad har fortalt oss hårreisende historier om mord, flukt og ekstrem vold. Disse traumatiserte menneskene er nå avhengige av hjelp som ligger langt under nødhjelpsstandarden. Det undergraver deres menneskeverd.
Man skulle tro at en krise av disse dimensjonene ville sende sjokkbølger gjennom det internasjonale samfunnet.
Man skulle tro at en krise av disse dimensjonene ville sende sjokkbølger gjennom det internasjonale samfunnet og føre til en umiddelbar mobilisering. I stedet er responsen i beste fall laber, og mange steder en illusjon. Flere titalls organisasjoner som jobbet i Sudan, forlot landet i all hast våren 2023 og har ikke gjenopptatt arbeidet siden.
Les også: Sender truede dyr til utlandet
I mange områder er Leger Uten Grenser en av få aktører som leverer livreddende hjelp, eller den eneste internasjonale humanitære organisasjonen til stede. Per april er Sudans humanitære responsplan for 2024 finansiert med under seks prosent.
Dette må endres, og det må skje nå. Det er mange utfordringer med å gi nødhjelp i Sudan. De er reelle og vanskelige, de legger press på våre operasjoner og humanitære prinsipper, men de er mulig å håndtere.
Krigen i Ukraina har rystet vår tro på at væpnede konflikter i hjertet av Europa tilhører fortiden. Krigen i Gaza har avdekket at internasjonal humanitærrett forvitrer og at systemet som skal beskytte den, er lammet.
Les også: Går til valg med alle midler
Krigen i Sudan er et sjokkerende eksempel på at den humanitære responsen ikke når frem til dem som trenger det mest.