Som lærer, og som mor til tre barn på 13, 11 og 9 i grunnskolen, har jeg et brennende engasjement. Jeg har en dyp bekymring for situasjonen for sårbare elever i dagens skole, spesielt dyslektikere.
Derfor kan jeg ikke sitte stille lenger.
Jeg er selv dyslektiker, men det ble ikke oppdaget før siste året på ungdomsskolen. Som så mange andre dyslektikere prøvde jeg å skjule det, var flink pike og jobbet beinhardt med skolearbeid. Jeg klarte å holde karakterene oppe, men det var krevende. Det var som å arbeide med håndbrekket på, selv på høyt gir og med indre driv.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/44USQDXCRNEPVEOLWSWPJVW2E4.jpg)
Først i slutten av 9. klasse banket jeg på døra til PPT, og fikk diagnosen lærevansker. Lykken var da jeg kjøpte meg en diktafon for bursdagspengene. Jeg leste inn alt pensum, og hørte på. Karakterene skjøt i været!
Min dysleksi har dessverre vært skambelagt, også mens jeg utdannet meg som sykepleier og lærer, og senere under videreutdanning. I dag vet vi så mye mer om dysleksi. Likevel viser en undersøkelse utført av Norstat at hele 49 prosent av norske barn ikke får påvist dysleksi før etter at de har begynt på ungdomsskolen.
Hva kan være årsaken til dette?
Elever med dysleksi er sterkt prisgitt læreren i klasserommet. Enda en grunn til at vi trenger kvalifiserte lærere. Elevene er helt avhengige av kompetansen de møter i klasserommet. Men det er på ingen måte gitt at de møter en kvalifisert lærer. Hver femte underviser i klasserommet mangler nemlig den nødvendige kompetansen.
Elever med lærevansker er mer sårbare for ufaglærte aktører i klasserommet. De er avhengige av lærere som kan kartlegge og fange opp utfordringer, og tilpasse for den enkelte. For å tilrettelegge for denne gruppen kreves det høy pedagogisk kompetanse, og skolen kan ikke ivareta sårbare barn uten den.
Det finnes digitale læremidler som er helt avgjørende for disse elevene. Tenk deg at du er avhengig av briller, men ikke får dem utdelt. Hva gjør det med læring og mestring når du ikke kan se bokstaver eller tall?
Ikke rart om du mister motivasjonen eller føler deg dum.
Jeg er altså lærer selv, men også FAU-representant og nestleder i foreldreutvalget. Jeg sitter dessuten i styret til Dysleksi Romerike og ressursgruppen Barn med språkvansker i Oslo. Foreldre snakker om en kamp mot skolesystemet for å få det elevene trenger. Ofte føler de at de ikke blir tatt på alvor.
Lykken var da jeg kjøpte meg en diktafon for bursdagspengene. Jeg leste inn alt pensum, og hørte på. Karakterene skjøt i været!
Det kan derfor ikke presiseres godt nok hvor viktig kompetansen til læreren er for å avdekke disse utfordringene. Vi hører om barn som helt mister troen på seg selv, og tror de er dumme. Mange har manglende selvtillit og ser ned på seg selv. Skolen er helt avhengig av kvalifiserte lærere for å fange opp disse elevene så tidlig så mulig.
Hele 5–10 prosent av alle elever i et klasserom har dysleksi, og er avhengige av støtte. Jeg vet om mange i skolen som ikke får til å bruke verktøyene grunnet manglende kompetanse og opplæring. Det går ut over elevene og gjør dem ekstra sårbare. Jeg kjenner til mange elever som utvikler et negativt selvbilde som kan prege dem resten av livet.
Min sønn startet på ungdomsskolen i høst. Som forelder er du spent og nysgjerrig. En ny start og nye muligheter. Jeg fikk sjokk da jeg fikk høre at skolen ikke har lærebøker. Dette var ikke lærerens valg, men kommunen som skulle spare penger.
[ Nå må det lyttes – og læres ]
Jeg har uttrykt bekymring overfor skolen om hva elevene skal gjøre hvis det blir streik. Skal kommunens dårlige økonomi virkelig gå ut over elevene? I så fall mener jeg det er feil prioritering i et Velferds-Norge som bader i oljepenger.
Som lærer for videreutdanning innen psykisk helse og rus er jeg opptatt av livsmestring. Vi vet at elever blir sårbare når de ikke får nødvendig hjelp i skolen. Hele 30 prosent av dem som sitter i fengsel i dag har lærevansker og har erfart manglende hjelp i grunnskolen. Dette er store samfunnskostnader som skolen kan være med på å forebygge ved å bruke kvalifiserte lærere.
Barneombudets rapport «Uten mål og mening» fra 2017 slo fast at hele 50 prosent av de som underviste barn i spesialundervisning ikke har godkjent lærerutdanning. Skolen sliter med å rekruttere lærere og beholde dem. I alt 84 millioner ble brukt på en rekrutteringskampanje, uten at det har hatt effekt.
Unge i dag ønsker altså ikke å søke lærerutdanning. Det er en logikk i dette mønsteret: Når skolen ikke får rekruttert, hentes «lærere» uten lærerutdanning inn. Det går ut over kvaliteten på den undervisningen elever får.
Barn med dysleksi og andre lærevansker får ikke hjelpen de trenger. Skolen svikter altså, og gjør elevene sårbare. Da er det vel ikke merkelig at så mange utvikler skolevegring?
KS har tydeligvis ikke sett alvoret med den negative utviklingen i skolen. Men lærernes kamp har bred støtte. Ikke bare fra 70 prosent av folket – streiken har også støtte hos de fleste som er involverte i utdanning og lærerkvalifikasjoner, nå også av Elevorganisasjonen.
[ Ny rapport om Osloskolen: – Vi skal nå gå i dialog med rektorene ]
Enkelte steder samler til og med elevene inn underskrifter for å støtte oss. Vi slåss for fremtidens skole, og KS må nå ta sitt ansvar for den fastlåste konflikten.
I klasserommet lærer vi elevene at dialog er selve grunnlaget for demokrati. Nå forventer vi at KS kommer både lærere og elever i møte. Tar ansvar for at de mest sårbare elevene får de lærerne de har krav på, og som de er avhengige av for å oppleve livskvalitet og mestring i skolen.