Verden

Strammer grepet

TYRKIA: Ett år etter protestene startet i Tyrkia, fører myndighetene en knallhard kamp mot all opposisjon. - De møter all åpen kritikk med brutale midler, sier John Peder Egenæs i norske Amnesty International.

INTERVJUET

Hvem: John Peder Egenæs

Hva: Generalsekretær i Amnesty Norge

For ett år siden dominerte store gateprotester byer over hele i Tyrkia. I dag dominerer politi bevæpnet med tåregassgranater de rolige gatene i Istanbul, forteller generalsekretær i Amnesty Norge, John Peder Egenæs. Selv de tradisjonelle 1. mai-demonstrasjonene ble i år forbudt av myndighetene.

- All organisert misnøye blir møtt med ekstrem politivold. Det er politi på alle gatehjørner, forteller Egenæs.

Egenæs er i Istanbul i forbindelse med lanseringen av rapporten «Adding injustice to injury: Gezi Park protests one year after» om etterspillet etter de voldsomme demonstrasjonene i Gezi-parken.

3,5 millioner deltok

Demonstrasjonene startet med protester mot utbyggingen av Gezi-parken i sentrum av Istanbul, og spredte seg raskt til store deler av landet.

Ifølge tyrkisk politi tok hele 3,5 millioner mennesker til gatene i det som betegnes som de største demonstrasjonene i Tyrkias moderne historie i løpet av våren og sommeren i fjor. Nå gjør myndighetene alt for å forhindre lignende demonstrasjoner. I året som har gått har 5.500 demonstranter måtte møte i retten eller er under etterforskning for sin deltakelse i demonstrasjonene. Aktivister anklages for å ha delt informasjon om protestene på sosiale medier.

- De aller, aller fleste av dem som nå er under etterforskning deltok på helt fredelig vis. Myndighetene er kompromissløse i sin kamp for å innskrenke friheten og møter all åpen kritikk med brutale midler, sier Egenæs til Dagsavisen på telefon fra Istanbul.

Det er litt over et år siden lastebilsjåfør Hakan Yaman var på vei hjem fra jobb i Istanbul. Gatene var fulle av demonstranter, som protesterte mot utbyggingen av en populær park i sentrum. Yaman forsøkte å unngå protestene, men ble truffet av en av politiets vannkanoner. Deretter traff en tåregassgranat ham i øyet, og en gjeng politifolk banket ham grundig opp. Volden ble fanget på film av et vitne.

- I dag har Yaman dype groper i hodet, han har mistet synet på ett øye og har plastrør fra tårekanalene til nesa. Han venter på flere operasjoner og har ikke jobb, forteller Egenæs, som besøkte Yaman i helgen.

Politimennene som sendte ham på sykehus, er ikke identifisert.

Straffefrihet

Rundt 8.000 mennesker ble skadd i protestene, og minst fire mennesker ble drept som følge av politivold, ifølge Amnesty Internationals rapport. Bare fem politimenn har måttet møte i retten som følge av volden. At 5.500 demonstranter derimot er under etterforskning for sin deltakelse i demonstrasjonene viser at Tyrkias myndigheter forsøker å kneble all organisert motstand, sier Egenæs.

Han mener Tyrkias statsminister Recep Erdogan oppfordrer politiet til å slå hardt ned på all motstand. I mars i år døde 15 år gamle Berkin Elvan, som har ligget i koma siden han ble banket opp av politiet i fjor. Erdogan reagerte med å anklage gutten for terrorisme. Store folkemengder deltok i guttens begravelse.

- Statsministeren heller bensin på bålet ved å kalle 15-åringer for terrorister, sier Egenæs.

Også etter at over 240 arbeidere mistet livet i en gruveulykke i mars i år, ble demonstrasjonene møtt med vannkanoner og politivold.

- Det er blitt verre det siste året. Nesten uansett hva man gjør blir man møtt med vannkanoner og køller. Jeg har truffet tre demonstranter som har mistet et øye etter å ha blitt skutt på med tåregassgranater. Det er en ekstrem vold som brukes i enhver anledning. Gruvetragedien er nok et eksempel på det, sier Egenæs.

Til Europa

Statsminister Recep Erdogans parti gjorde det bra i de lokale valgene i mars i år. I august er det duket for presidentvalg i Tyrkia. Det kommende presidentvalget kan ha noe å gjøre med myndighetenes knallharde behandling av opposisjonelle, sier Egenæs, som sier det kan roe seg noe etter valget.

- Vil aktivistene du har snakket med ta sakene sine videre, til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen?

- Ja, mange vil det. Men de må i utgangspunktet først få en dom eller bli frikjent i det tyrkiske rettssystemet, og det tar lang tid. En vesentlig del av trakasseringen er nettopp at sakene går og går og aldri blir ferdig.

heidi.taksdal.skjeseth@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen