Skyhøye lønnsforskjeller

NEW YORK (Dagsavisen): Når Walt Disneys toppsjef Robert Iger går på jobb, får han god kompensasjon for sjefsansvaret. I løpet av fjoråret tjente 64-åringen fra New York 43,7 millioner dollar. Det er over 2.200 ganger mer enn en gjennomsnittlig Disney-ansatt, ifølge analytikere i Equilar.

Iger er ikke alene. Sjefen for Microsoft, Satya Nadella, tjener 2.012 ganger mer enn sine ansatte, mens sjefen for kaffekjeden Starbucks tjener 1.073 ganger mer sine kaffebaristaer.

De siste årene har forskjellen mellom lederlønningene og ansatte i amerikanske selskaper skutt i været. Mens en sjef i 1965 tjente rundt 20 ganger mer enn en gjennomsnittlig ansatt, er forskjellen i 2013 nesten 300. Amerikanere fleste er ikke fornøyd med utviklingen.

Lite debatt

Knapt noen er klar over hvor store de økonomiske forskjellene er, sier Harvard-professor Michael I. Norton til Dagsavisen. Han har forsket på folks oppfatning av lønnsforskjeller, og hvordan de mener det bør være.

I 40 forskjellig land, inkludert Norge, sier flertallet at de tror forskjellene mellom lederlønning og ufaglærte lønninger er langt mindre enn de er. Og i alle land, fra USA til Norge til Argentina, sier flertallet de vil ha enda mindre lønnsforskjeller.

USA er landet der forskjellene er desidert høyest: En gjennomsnittlig direktør tjener 354 ganger mer enn en ufaglært. Flertallet av de spurte i USA sier de tror sjefslønninger er 30 ganger høyere enn for ufaglærte. Idealforskjellen for amerikanere er sju ganger høyere sjefslønninger.

– Det påfallende med resultatene er at folk i alle land og i alle demografiske grupper – med både høy og lav inntekt, høy og lav utdannelse, konservative, liberale, unge, gamle, kvinner, menn – mener lavere forskjeller er ønskelig, sier Norton.

Økonomisk delt

– Hvorfor er det så bred enighet om at forskjellene bør være mindre?

– Det ser ut som om mennesker i alle grupper og fra alle land deler en generell oppfatning av rettferdighet. Ingen mener alle skal få lik lønn. Men at noen skal få så dramatisk mye mer enn andre, blir oppfattet som feil hos det store flertallet, sier Norton.

Likevel sier bare fem prosent av amerikanske velgere at økonomisk ulikhet er et stort problem som fortjener mer oppmerksomhet. Norton tror årsaken er at de færreste er klar over omfanget.

– Folk i alle land bor i nærheten av andre lik dem. For å forstå omfanget av ulikheten, må du se de ekstremt fattige og de ekstremt rike, sier Norton.

De fleste av oss bor og omgås oftest andre i liknende økonomiske situasjon som oss selv. Det har vært gjort flere forsøk på å belyse de store lønnsforskjellene. Lovforslaget Dodd-Frank, som USAs Senate godkjente i 2010, inkluderte et påbud om innsyn i lønnsforskjeller mellom direktører og ansatte. Forslaget har møtt sterk motstand, og er fortsatt ikke innført.

I Sveits stemte 70 prosent nylig nei til et lovforslag om at en sjef bare kan tjene 20 ganger mer enn en gjennomsnittlig ansatt.