Presset gjennom lover

JAFFA (Dagsavisen): Helt siden staten ble opprettet i 1948 har problemstillingene som lovene tar opp i seg, vært brennbare for israelerne. Men så gled lovene plutselig gjennom i forrige uke. Ved hjelp av en gedigen politisk hestehandel maktet statsminister Benjamin Netanyahu å presse gjennom tre ulike lover, som i utgangspunktet ikke har noe til felles, men som hver og en vil ha store konsekvenser.

Lov nummer en omhandlet den obligatoriske militærtjenesten i Israel. I 1948, tre år etter at den andre verdenskrigen, gikk Israels første statsminister David Ben Gurion med på å frita ultraortodokse jøder fra militærtjenesten.

Fritaket

Årsaken var knyttet til Holocaust. Storparten av de ultraortodokse samfunnene som hadde eksistert i flere europeiske land ble tilintetgjort av nazistene, og Ben Gurion gikk med på en fritakelse slik at disse samfunnene, nå i Israel, skulle få bygge seg opp igjen.

I 1948 dreide fritaket seg om 400 ultraortodokse menn. På grunn av høye fødselstall utgjør de ultraortodokse nå mer enn 10 prosent av befolkningen. Så mange sekulære jøder, som må kjempe i krigene og tjenestegjøre tre år etter gymnaset, har vært bitre.

Loven kom som et krav fra Yesh Atid, et nytt sekulært parti ledet av finansminister Yair Lapid.

Folkeavstemming

Lov nummer to omhandlet en folkeavstemming som nå må avholdes før Israel avstår annekterte landområder. Det var Naftali Bennett og hans Jødiske Hjem-parti som krevde dette.

- Hvis det besluttes å gi opp land, må politikerne gå tilbake til folket og la dem bestemme, sa Bennett.

Høyrepolitikeren, som er imot opprettelsen av en palestinsk stat og en deling av Jerusalem, håper å hindre nye kompromiss med palestinerne. Men analytikere tror loven likevel vil kunne bli et toegget sverd for Bennett: Hvis flertallet godtar fredsavtalene, vil mindretallet ha færre muligheter til å motarbeide kompromissene.

Sperregrense

Den tredje og siste loven var mest kontroversiell. Her besluttet Israel å øke sperregrensen i parlamentet fra 2 til 3,25 prosent av stemmene. Regjeringen argumenterte at en sperregrense på 2 prosent har skapt et altfor splittet politisk kart. Representanter for landets palestinske minoritet, som utgjør 20 prosent av befolkningen, advarte at målet var å svekke deres stemme og innflytelse.

- Det israelske samfunnet har beveget seg mot det radikale høyre. De ønsker verken å se eller høre fra oss som representerer den arabiske nasjonale minoriteten, sa Knesset-medlemmet Ahmed Tibi, og lovte samtidig at arabiske velgere nå skal bli flinkere til å mobilisere seg.

De tre lovene er ventet å forandre mulighetene til en ny fredsavtale, rabbineres evne til å kontrollere sine samfunn og ikke minst, det politiske kartet. Og noe begynner allerede å bli klart.

For første gang på nær 40 år vurderer ultraortodokse partier å bryte sin tradisjonelle koalisjon med den nasjonalistiske høyresiden, og heller alliere seg med Arbeiderpartiet.

- Vi vil ikke lenger være i høyresidens lomme, sier Moshe Gafni fra det ultraortodokse Degel HaTorah-partiet. I hvilken grad venstresiden eventuelt vil kunne fremme en fredsløsning basert på en ny allianse med de ultraortodokse er uklart, men alliansen har eksistert tidligere, fra 1948 til 1978.

roger.hercz@dagsavisen.no