Verden

– Området er svært spent

Både NATO og Russland har militarisert Svartehavet de siste åra. Det gjør den siste opptrappingen i konflikten mellom Ukraina og Russland så farlig.

– For både Russland og Ukraina er kampen om hvem som skal ha innflytelse i dette området helt eksistensiell, sier seniorforsker Julie Wilhelmsen ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).

Søndag blusset konflikten mellom Russland og Ukraina tilsynelatende opp igjen da Russland la beslag i tre ukrainske skip som ville seile fra Svartehavet til Azovhavet forbi den russisk annekterte Krim-halvøya.

– Spenningen i området er svært høy. Det har foregått en militarisering av Svartehavet siden 2014 både fra NATO og Russland sin side. Det gjør at selv små hendelser plutselig kan bli dramatiske, sier Wilhelmsen.

Konflikten mellom Ukraina og Russland har i stor grad forsvunnet fra den internasjonale agendaen, men det betyr ikke at den faktisk har forsvunnet. I stedet har den heller bygd seg opp rundt Krim og Azovhavet, i tillegg til krigen som pågår i Donbass i Øst-Ukraina, sier seniorforsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

– Spenningene rundt Azovhavet har bygd seg opp over tid. Russerne har gradvis lagd flere regler for innseiling og navigering rundt Krim. Det var ventet at det ville komme til en direkte konfrontasjon, sier han.

Slik startet Ukraina-konflikten i 2013: Dragkamp mellom øst og vest

Dette har skjedd:

Det er ulike versjoner på ukrainsk og russisk side om hva som egentlig skjedde søndag. Men dette er hva internasjonale medier rapporterer i korte trekk:

Ukraina sier to ukrainske marinefartøy og en slepebåt seilte fra Odessa på kysten av Svartehavet til Mariupol i Azovhavet søndag morgen. Da de forsøkte å komme seg gjennom Kertsjstredet, et smalt farvann mellom Krim og det russiske fastlandet og den eneste passasjen inn i Azovhavet, kjørte et russisk kystvaktskip inn i slepebåten og skadet den. Russland anklager på sin side Ukraina for å ta seg ulovlig inn i deres territorialfarvann siden russerne hadde stengt Kertsjstredet.

Russland svarte med jagerfly og krigsskip og blokkerte brua over stredet.

Russland har bekreftet at de skjøt mot og beslagla de tre ukrainske skipene.

Ukraina hevder seks personer i mannskapet er blitt såret, mens Russland hevder det dreier seg om tre ukrainere, skriver BBC.

Les mer om Ukraina-konflikten: EU og Russland skjerper sanksjonene

Harde reaksjoner

Situasjonen er i høyeste grad farlig fordi Russland har skutt på ukrainske skip, sier seniorforsker Tor Bukkvoll.

– Det er en veldig hard reaksjon fra russisk side, sier han.

I tillegg har Ukrainas president Petro Porosjenko svart med å ville innføre unntakstilstand i landet. Det virker som en panikkreaksjon, mener Bukkvoll.

– Unntakstilstand er en alvorlig reaksjon. Det betyr at Ukraina kan sette inn forsvaret og sette pressefriheten og andre sivile rettigheter til side, sier han.

Porosjenko har understreket at han ikke mener det som en krigserklæring. Faren er at det likevel kan bli oppfattet slik, både hjemme og ute.

Det er ingen grunn til å vente at ukrainske myndigheter vil være innstilt på å komme russerne i møte i tida som kommer. Til våren er det både president- og parlamentsvalg i Ukraina og alle politikere er allerede i valgkampmodus, sier Bukkvoll.

– Det er all grunn til å vente enda hardere fronter overfor Russland.

Saken fortsetter under bildet. 

De beslaglagte ukrainske skipene i en havn på Krim-halvøya i går. Foto: NTB Scanpix

Hvem startet?

Både Ukraina og Russland anklager motparten for å ha provosert fram søndagens hendelse.

Russland har lenge utfordret avtalen fra 2003 som sier at Azovhavet er delt mellom Ukraina og Russland og at både kommersielle og militære fartøy skal ha rett til å passere. Etter den russiske annekteringa av Krim i 2014 har russerne innført nye regler for innseiling med blant annet hyppige inspeksjoner av ukrainske skip.

Det kan være en måte å befeste russisk kontroll og makt over Krim-halvøya på, mener Bukkvoll.

Men også Ukraina kan ha interesse av å provosere fram en større sak, mener NUPI-forsker Julie Wilhelmsen.

– Ukraina kan ha interesse av å framstille dette som en russisk provokasjon for å skaffe seg ryggdekning fra Vesten og særlig USA i møte med et overmektig Russland. Men i dagens situasjon er det ganske utenkelig at Vesten skulle komme inn med tung militær støtte til Ukraina, sier hun.

Samtidig er NATO opptatt av å sikre medlemmene i øst. Derfor har forsvarsalliansen økt sin tilstedeværelse i Svartehavsregionen betraktelig siden Ukraina-konflikten startet i 2014. Det har også Russland gjort.

Ingen av partene har interesse av at dette eskalerer til full krig nå, understreker både Wilhelmsen og Bukkvoll.

FNs Sikkerhetsråd skal diskutere konflikten klokka 17.00 mandag ettermiddag.

Dette er Ukraina-konflikten:

* Den væpnede konflikten i Ukraina begynte i midten av april 2014, da prorussiske separatister gjorde opprør øst i landet.

* Da hadde Russland allerede i mars samme år annektert halvøya Krim, som svar på at Ukrainas russiskstøttede president var blitt avsatt i februar.

* Annekteringen er ulovlig og folkerettslig tilhører Krim fortsatt Ukraina, men russerne har full kontroll over halvøya.

* 12. februar 2015 undertegnet regjeringen i Kiev og de prorussiske opprørerne en våpenhvile i Hviterusslands hovedstad Minsk. Avtalen inneholdt også en fremdriftsplan for varig fred i Donbass-området øst i Ukraina.

* Verken Russland eller Ukraina har overholdt avtalen og krigen fortsetter. Russerne har også tatt full kontroll over Krim, i strid med internasjonal rett.

Kilde: NTB

Mer fra Dagsavisen