«Når jeg tenker på det som skjedde, blir jeg trist»

10 år gamle Rahaf husker godt da bombene traff hjemmet hennes. Hun husker veggene som falt, huset som raste sammen. Og at hun var den eneste som skrek. Siden ble hun stille. Sjokk og trauma gjorde tiåringen stum. Rahaf mistet begge foreldrene i krigen. Hun ble adoptert av sin onkel Abdullah og hans familie, og har i dag funnet tilbake stemmen og går på skole. Men i likhet med halvparten av barna i Mosul, opplever hun sorg og frykt regelmessig.

– Når jeg tenker på det som skjedde blir jeg trist. Jeg husker mamma og pappa og hvor glad jeg var sammen med dem. Men jeg har mistet dem, sier hun til Redd Barna, som har kartlagt konsekvensene krigen har hatt for barna i Mosul, i Iraks nest største by.

I tre år, fra sommeren 2014 til sommeren 2017, år var Mosul styrt av den islamistiske terrorgruppa IS. Denne måneden er det ett år siden byen ble frigjort, etter ni måneders intense kamper som la store deler av byen i ruiner. Fortsatt er det utrygt å ferdes i mange gater - det ligger fremdeles udetonerte eksplosiver fra krigen rundt om kring.

Psykiske problemer

Ifølge Redd Barnas rapport «Picking up the pieces» sier nesten halvparten av de spurte barna at de føler sorg deler av eller hele tida.

Halvparten av ungdommene i alderen 13 til 17 sier at de ikke føler seg trygge uten foreldrene til stede og 80 prosent sier at de ikke føler seg trygge når de går alene.

Mange av barna tier om traumene, frykten og sorgen, og snakker ikke med foreldrene om utryggheten. Det er høy fattigdom og mangel på jobber i den ødelagte byen, og barnas omsorgspersoner sliter med å få endene til å møtes. I følge Iraks regjering mangler to milliarder dollar for å gjenoppbygge den ødelagte infrastrukturen i byen.

Mer enn 80 prosent av omsorgspersonene sier bekymringer rundt dårlige økonomiske forhold og arbeidsmuligheter gjør at de mister nattesøvnen.

72 prosent av omsorgspersonene sier de føler seg utilfredse eller deprimerte, og hele 90 prosent sier de sliter med følelser av å være verdiløse.

Varer lenge

Line Hegna, kommunikasjonssjef i Redd Barna i Norge sier det at konflikter og stressende situasjoner varer så lenge, er svært ødeleggende for barn. Både trang økonomi og det at Mosul fortsatt er utrygg sliter på innbyggernes psyke. Det at så mange familier har økonomiske problemer gjør det også vanskeligere for barna å få hjelpen de trenger til å komme seg gjennom traumene etter krigen.

– Vi ser at barn i kriser er utrolig ressurssterke. De har stor evne til å komme gjennom forferdelige kriser, og stor evne til å leges. Men da er trygghet i familien ekstremt viktig. Det mangler mange barn i Mosul i dag, sier Line Hegna til Dagsavisen.

Mange barn i Irak har aldri opplevd fredstid. Mange er redde for at krigen skal vende tilbake.

– Jeg våkner og husker krigen hver dag. Jeg vil ikke oppleve en ny krig. Og jeg vil ikke at andre barn skal bli foreldreløse. Det er nok at jeg er det, sier ti år gamle Rahaf.

Barna er Iraks framtid

Gjenoppbyggingen av Irak går sakte, og . USAs militære invaderte Irak i 2003 og kastet daværende president Saddam Hussein, noe som førte til en blodig borgerkrig i landet, der mellom 150.000 og 600.000 mennesker ble drept. USA begynte å trekke styrkene ut i 2011, og den islamistiske terrorgruppa IS, styrket blant annet gjennom borgerkrigen i Syria, okkuperte store deler av Irak i 2014. IS er kjent for ekstrem vold og ekstremistisk religiøst styre. I januar 2017 tok offisielt irakiske styrker tilbake kontrollen i alle IS-dominerte områder i landet. IS er i dag på vikende front, men er fortsatt operative: denne uka gjennomførte de en rekke angrep i Syria, der minst 246 mennesker ble drept, ifølge Syrian Observatory for Human Rights (SOHR).

De mange lange konfliktene setter spor hos den oppvoksende generasjonen. Irak har en svært ung befolkning, medianalderen er bare 20 år, ifølge CIAs World Factbook. Til sammenligning er medianalderen i Norge 39 år.

– Det er disse barna som skal bygge Irak og som er landets framtid. De må tas bedre vare på, sier Hegna.

Dinah, en tiåring som fikk håret klippet som straff etter å ha protestert mot IS, mistet også foreldrene sine i krigen. I dag er hun adoptert av tanta Afaf og går på skole.

– Jeg er stolt av henne. Hun er ikke redd for noe, sier Afaf.