– Multikulturalismen er ikke død

Han er ambassadør for landet som mange mener sitter med suksessoppskriften på hvordan få et samfunn med høy innvandringstall til å fungere. Nå i juli feirer Canada, landet med et av de høyeste innvandringsratene per person i verden, sitt 150-årsjubileum.

I 2017 skal 300.000 nye innvandrere bosettes i Canada, det høyeste tallet siden 1913, mens de tar imot 40.000 flyktninger. Statsminister Justin Trudeau driver en innvandringspolitikk som framstår som selve motstykket til naboen Donald Trumps USAs nye innreiseforbud.

LES OGSÅ: Flere over Canadas «Storskog»

Flyktning ble ambassadør

Artur Wilczynski har vært Canadas ambassadør til Norge siden 2014. Han kom selv til Canada som flyktning.

SVs Bård Vegar Solhjell sa i mars til Dagsavisen at multikulturalismen er død.

Det er ikke ambassadøren enig i: I Canada blomstrer multikulturalismen, sier han. Han bruker sin egen historie som eksempel. Familien flyktet fra Lodz i Polen i 1969 til franskspråklige Montréal i Canada, da han var to år. Det polske regimet gjorde livet vanskelig for jødene.

– Jeg kom fra et kommunistisk Polen, under den kalde krigen, til en av NATOs grunnleggere. Jeg tilhørte en religiøs minoritet, var sønn av en Holocaust-overlevde og gikk på en jødisk skole. Jeg er homofil.

Men til tross for flere identiteter, havnet han ikke på utsiden av samfunnet.

– Jeg kan ikke være enig med dem som sier at multikulturalismen er død. Alle disse identitene samlet gjør meg til en canadier, sier Wilczynski.

Deler erfaringer med Norge

Canada har 150 års erfaring med å være et land av innvandrere.

– Som diplomat i Norge, er det viktig for meg å dele Canadas erfaringer med innvandring med dere, sier ambassadøren.

Torsdag åpnet han ambassadørboligen på Vinderen for 40 nyankomne flyktninger og nordmenn for å fremme inkludering og mangfold i samarbeid med organisasjonen Refugees Welcome.

Overrasket over Europas innvandringsfrykt

I Europa ankommer rekordmange migranter og flyktninger Italia i sommer, og Italia trygler europeiske land om å ta imot flere. Men ambassadøren vil ikke blande seg inn i hvordan Europa håndterer migrasjonskrisen.

– Men frykt er ikke den erfaringen jeg hadde som innvandrer til Canada. Vi canadiere ser på frykten rundt integrering og innvandring som noe overraskende. Det er ikke den erfaringen vi har hatt.

Innvandring til – og ikke fra – Europa, er noe relativt nytt, sier han: Europa var inntil for 50 år siden en kilde til utvandring.

– Dette er en tilpasningsperiode. Vi forstår at det er frykt i Europa rundt endringene.

Ambassadøren vil ikke presentere Canada som et innvandringsideal. De har også problemer med rasisme. Landet har en lang historie med diskriminering mot landets urbefolkning. 150-årsjubileet må brukes til å ta opp nettopp slike tabuer, mener han.

LES OGSÅ: Høyreekstreme aksjonerte mot redningsbåt i Middelhavet

Feirer mangfoldet

– Vi feirer mangfoldet vårt. Det er ikke noe vi forsøker å «styre». Det er bred politisk konsensus i Canada om verdien av dette mangfoldet, sier Wilczynski.

Det er særlig de siste 50 årene at Canadas ansikt har endret seg. Med lave fødselstall, er økonomien avhengig av innvandring. Amerikanske kritikere mener Canada kan velge på øverste hylle av hvilke innvandrere de tar imot, at de tar imot flest økonomiske migranter og langt færre som søker familiegjenforening eller er flyktninger.

Wilczynski sier at motivasjon for å gå inn i diplomatiet var mottakelsen han fikk som innvandrer.

– Hvis et land har tiltro til sine nyankomne og gir dem muligheter, så er det bemerkelsesverdig hvordan de vil gjengjelde denne trofastheten. Fordi de har investert i suksessen til landet sitt.

Mens 40 prosent av briter og 20 prosent av amerikanere vil redusere innvandring, vil kun 0.34 prosent av canadiere det samme, ifølge en studie fra 2011, gjengitt i New York Times.

LES OGSÅ: Strever med flyktningløsning

Føler seg mer hjemme på Grønland

Wilczynski har vært ambassadør i Norge siden 2014. Han trives i Norge sammen med ektemannen. Men det var en overgang å komme fra multi-etniske kandiske storbyer til Vinderen på Oslos vestkant, med det ambassadøren omtaler som «litt mindre mangfold».

– Når jeg går på Grønland, føler jeg meg mer hjemme. Det ligner mer på Montréal og Toronto.

I Toronto er 50 prosent av befolkningen født utenfor Canada. Få stiller spørsmål ved tilhørigheten til andregenerasjons innvandre i dag, sier ambassadøren. Slik er det også i Norge, mener han.

– Dette er godt integrerte mennesker. Men spørsmålet er om samfunnet vil se dem slik. Er det mulig for en person med somaliske røtter å oppfattes som nordmann? Det er det opp til Norge å bestemme.

– Er det vanskelig for en somalier i Norge i dag? 

– Å være canadier er sterkere knyttet til statsborgerskapet. Det er ikke knyttet til en spesifikk kultur eller språk, som det å være norsk er, svarer han.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter

Europas nasjonalstater

Den store forskjellen mellom Canada og Europa er at Canada er et nytt land, historisk sett. Det er omgitt og isolert av flere hav, med en strengt bevoktet grense med USA.

– Vi har kapasitet til å velge hvem som kommer inn i landet. Det er ikke enkelt å ta seg til Canada.

De europeiske landene er bygget opp rundt det å være nasjonalstater, sier han.

– Norge er et land med fem millioner innbyggere. Jeg forstår at dere er redde for at denne kulturen skal forsvinne i et Europa med over 700 millioner innbyggere, sier han.