Langt fram for ungt land

PRISTINA/MITROVICA (Dagsavisen): - Jeg elsker Kosovo, sier Ismet Krasniqi og smiler.

Han står foran monumentet «Newborn» i Pristina, hovedstaden i Kosovo, Europas yngste stat. Byen er full av optimisme og hektisk gjenoppbygging etter krigen. Krasniqi besøker fødelandet sammen med tre venner, alle bor i Tyskland. Mange kosovoalbanere bor og arbeider i utlandet, og pengeoverføringer fra disse bidrar til rundt 14 prosent av Kosovos bruttonasjonalprodukt (BNP).

- Alt er blitt mye bedre etter at krigen tok slutt. Kosovo har fått frihet, jenter kan gå rundt på gata. Tidligere måtte de holde seg hjemme, sier Ismet Krasniqi og smiler lurt.

- Dessuten er utelivet i Pristina helt supert, bedre enn i Tyskland.

Tar kontroll

Kosovo er klar for fest. I dag oppnår landet formelt full suverenitet. I drøyt fire år har internasjonale observatører overvåket uavhengighetsprosessen og hatt siste ord når lover skal vedtas og andre politiske avgjørelser tas. Fortsatt skal EUs domstols- og politigruppe (EULEX) og NATOs fredsbevarende styrker bli i landet, men i dag overføres suvereniteten formelt til kosovanske myndigheter. Dagen skal feires med konferanser og konserter i Pristina.

- Vi har vist at vi er klare, selv om vi er en ung stat. At observatørene trekker seg ut, betyr at det internasjonale samfunnet stoler på oss og at vi kan stå på egne bein. Vi fortjener denne tilliten, sier Kosovos viseutenriksminister, Petrit Selimi, til Dagsavisen.

Men alt er ikke rosenrødt. Landet er lutfattig og blant de mest korrupte i Europa. Målet om å bli anerkjent av FN virker fremdeles fjernt på grunn av sterk motstand fra Russland og Serbia. Presidenten i Serbia, den tidligere ultranasjonalisten Tomislav Nicolic, har uttrykt bekymring for at den serbiske minoriteten i Kosovo kan bli utsatt for folkemord av den albanske majoriteten.

Tallet på serbere i Kosovo er usikkert, delvis på grunn av at mange serbere motsetter seg å bli telt. Anslagsvis mellom 40.000 og 50.000 serbere bor i Nord-Kosovo, der de er i flertall i flere byer.

Etnisk spenning

- Vi tør ikke gå over til den andre siden, sier Tatjana Zivkovic og peker på området sør for brua i byen Mitrovica.

Byen i Nord-Kosovo er delt av elven Ibar, i nord bor serbere og i sør albanere. Serberne i byen mener at de fortsatt bor i Serbia. Slik de ser det, ble Kosovo aldri et eget land. Ved bredden har serberne satt opp store sandbanker som barrikader. Frivillige overvåker brua dag og natt, selv om de ikke har myndighet til å nekte noen å gå over.

- Jeg har bare krysset brua én gang, sier serberen Zivkovic.

Serberne i Mitrovica er preget av frykt og mistenksomhet mot kosovoalbanerne. Mange sier de er redde for å bli angrepet og jaget ut av Mitrovica.

Motstanden fra serberne i Nord-Kosovo er en hodepine for myndighetene i Pristina. Langs veiene i området henger serbiske flagg og plakater som annonserer at dette er Serbia. Serberne i Mitrovica gjør alt for å boikotte myndighetene i landet de er en del av. Protestene tar ulike former, alt fra politisk graffiti som forherliger serbiske krigsforbrytere til biler som kjører rundt uten nummerskilt. Innbyggerne nekter å bruke Kosovo-skilter, de vil heller ikke ha pass fra Kosovo. Strøm og vann blir jevnlig stengt av fordi folk nekter å betale skatt.

- Mange har våpen som de skjuler for myndighetene. Folk vil beskytte seg i tilfelle noe skjer, sier Tatjana Zivkovic.

Kjempe med våpen

«Kosovo er Serbias hjerte», står det på et av de nasjonalistiske veggmaleriene i Mitrovica, signert Bojan Ordic. For ham er malingen viktig, den er med på å holde den serbiske motstandsviljen oppe i Mitrovica. Han maler på universitetet, i nabolag og på torget i sentrum.

- Jeg maler for alle som vil ha maleriene mine, sier han.

Det siste og aller største maleriet han har laget, ble betalt av Mitrovicas egne parallelle lokalmyndigheter. Serberne i Nord-Kosovo vil styre seg selv og får politisk og økonomisk støtte fra Serbia.

- Folk er klare til å kjempe for byen med våpen om albanerne angriper, sier Ordic.

Han tror aldri serberne i Mitrovica vil finne seg i å være en del av Kosovo.

- Et skudd i Mitrovica kan få fatale konsekvenser for hele Kosovo, konstaterer viseutenriksminister Petrit Selimi.

Han følger nøye med på situasjonen i nord og er bekymret for at det skal skje noe utenfor myndighetenes kontroll.

- Vi vil ikke angripe serberne i nordområdene, det vil ødelegge hele ideen bak landet vårt, sier Selimi.

Han avviser at en løsning kan være å gi deler av Nord-Kosovo til Serbia i bytte mot anerkjennelse. Og mener serbere i Kosovo har et ansvar for å bli integrert i sitt nye land.

- Nasjonalisme er billig valuta. Den skaper engasjement, uten å forplikte.

Stenger kontoret

Peter Feith har hatt ansvaret for å overvåke uavhengighetsprosessen i Kosovo som representant for organisasjonen International Civilian Office. I dag stenger toppdiplomaten kontoret sitt. Han mener myndighetene i Kosovo er kompetente til å håndtere spenningene i Nord-Kosovo.

- Nordområdene er viktige for framtidig stabilitet. Jeg forventer at Pristina går i dialog med serberne og tilbyr dem lokalt selvstyre og investeringer, sier Feith til Dagsavisen.

Han roser myndighetene i Kosovo.

- De har vist seg ansvarlige. Jeg har ikke måttet utøve mitt fulle mandat, sier Feith.

Han har hatt mulighet til å annullere lover og avsette offentlige ansatte, noe han ikke har funnet nødvendig.

Kosovoalbanske Faton Morina beundrer monumentet «Newborn» i Kosovos hovedstad. Han har vært i Norge i to år og jobbet på fiskefabrikk i Ålesund. Nå er han tilbake for å fortsette livet i Kosovo. Morina tror det er en lang vei å gå før det nyfødte landet er fritt for etnisk hat.

- Serbere og albanere trenger flere steder der vi kan møtes, som på konserter og i idretten. Jeg håper holdningene vil endre seg med tida.

utenriks@dagsavisen.no