Igor reddet homofile fra torturleirer i Tsjetsjenia

– Når de homofile mennene blir overlevert til familien etter å ha vært i leirene, får familiene deres to valg av myndighetspersonene. De sier: «Enten løser vi problemet, eller så gjør dere det». Slektningene blir bokstavelig talt tvunget til å drepe et familiemedlem. Gjør de ikke det, kan det sette hele familien i livsfare.

Det forteller menneskerettighetsaktivisten Igor Kochetkov til Dagsavisen. Gjennom den russiske menneskerettighetsorganisasjonen Russian LGBT Network har han reddet 70 homofile menn ut av Tsjetsjenia siden april.

Han gjester Norge på invitasjon fra den norske Helsingforskomité. I en ny rapport fra LHBTI-nettverket forteller 33 menn grusomme detaljer fra torturleirene (se sidesak). En av mennene sier at han måtte se på en video der en medfange ble torturert ved bruk av piggtråd som ble skjøvet inn i anus.

LES OGSÅ: Slik skildrer de homofile torturen

– Torturleire

Det var i april at den russiske opposisjonsavisen Novaja Gazeta sa at de hadde kilder i det russiske innenriksdepartementet, hos statsadvokaten og andre myndigheter, på opplysninger om at mer enn 100 menn i alderen 16 til 50 år skal ha forsvunnet fra gatene i Tsjetsjenia.

Nyheten om at homofile tsjetsjenere ble holdt i «konsentrasjonsleire» gikk verden rundt. I leirene skal mennene ha blitt torturert og banket opp i opp mot to uker. En mann sier at han ble polstret til en stol, fikk klistret elektriske ledninger til hender, før sikkerhetspersonnel begynte å avhøre ham og ga ham støt. Fire personer skal ha blitt drept i leirene, ifølge New Yok Times. Én døde av skadene under tortur. To andre ble drept ved at egne familier begikk æresdrap mot dem, ifølge The New York Times. «Vi er ikke helter. Vi er bare homofile menn. De sulter deg. De rister deg», sier «Nocho», en av de løslatte fra leiren, til New York Times.

«Det finnes ikke homofile i Tsjetsjenia», sier Tsjetsjenias leder Ramzan Kadyrov i et TV-klipp.

Noen av de homofile er så vidt i live når de kommer tilbake til familien etter volden de har blitt utsatt for, forteller Tanya Lokshina i Human Rights Watch.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Ba om hjelp

Kochetkov har møtt mennene.

– Noen klarer ikke å snakke før etter flere dager. En ting er at de har gjennomgått fysisk tortur. Noe annet er de moralske overgrep de har blitt utsatt for.

Kochetkov sier at 43 av de 70 som er reddet, nå er ute av Russland. Flere enn 130 personer har bedt om hjelp fra nettverket siden de startet innsatsen i april. Dette er personer som er blitt løslatt, men fikk visse utpressingskrav, eller som klarte å rømme før pågripelsen.

Det er svært vanskelig å rømme fra leirene, sier han.

Nettverket har organisert et døgnåpent nødtilbud for å få homofile ut av regionen. De kjøper flybilletter, finner trygt husvære og skaffer legehjelp. Ifølge New York Times skal noen av mennene være så redde at de ikke tror på organisasjoner som vil hjelpe, og frykter at de er agenter som en del av et forsøk på å samle opp de siste homofile i Tsjetsjenia.

– Torturen pågår ennå

Kochetkov sier at de siste rapportene de har mottatt tilsier at torturen og arrestasjoner fortsatt pågår. Leirene, som var tidligere militære baser, har eksistert i mange år, og har vært brukt som fengsler. Kochetkov mener nettverket kan se en utvikling der det fabrikkeres anklager om terrorisme eller narkotika for å pågripe de homofile. De homofile forteller ofte én felles historie:

– De blir hentet av nasjonalgarden, uten at de har begått noen kriminelle handlinger. De blir slått, for å røpe nye navn på homofile.

LES OGSÅ: Homofile får elektrosjokk

– Europa gjør for lite

Selv om avsløringene vakte internasjonal avsky, har bare et fåtalls land, som Frankrike, Tyskland, Litauen og Canada, tilbudt å åpne dørene for de homofile tsjetsjenerne.

– Norge, som andre land, bør gjøre mer. Dette er ikke snakk om noen stor strøm av flyktninger, sier han.

Kochetkov etterlyser egne nødkanaler som raskere kan få homofile ut av områder der livet deres står i fare.

Europas handlingslammelse viser at vi er naive, mener han.

– Da jeg snakket med utenriksministeren i Tyskland, var han sjokkert. Han sa at han aldri hadde trodd at han skulle se noe som lignet konsentrasjonsleire i Europa igjen.

Han reagerer på at også utenlandske ambassadører har krevd bevis på at mennene var homofile.

LES OGSÅ: Børge Brende: – Jeg er svært bekymret

Vil «rense» tsjetsjenere

Forfølgelsen av homofile har forsterket seg i Tsjetsjenia under lederen Ramzan Kadyrov. Siden 2007 har han drevet det Kochetkov kaller «etnisk rensking» for å bevare «den rene tsjetsjeneren». Kadyrov vil angripe grupper som ikke passer inn i dette bildet, som de homofile. Det var etter at rettighetsgruppa GayRussia søkte om å få holde homoparade i Kaukasus-regionen, at det utløste protester fra religiøse grupper. Det vokste til noe større: Gruppene ville «rense» de homofile.

– Husk at tsjetsjenske homofile ikke ser ut som norske homofile. Ofte har de familie, kone og barn, sier han.

Noen ganger er nettverket derfor nødt til å evakuere hele familien. Mennene har ulik bakgrunn: Noen jobber i næringslivet, andre er frisører. Det kan være folk som ser vellykket ut, sier Kochetkov. Mennene forstår ikke hvorfor de blir pågrepet og torturert. De ser på seg selv som borgere som har bidratt til samfunnet.

Russlands utenriksminister Sergej Lavrov avviser anklagene om torturleire.

– Ombudspersonen for menneskerettigheter i Russland har hatt hemmelige møter med de homofile. Det har hun fortalt president Vladimir Putin, sier Kochetkov.

Han tror torturleirene kan få konsekvenser i russisk politikk, der det er presidentvalg neste år. Russere reagerer på den torturen som de homofile er blitt utsatt for, mener han.

Vi europeere er for naive og forstår ikke det Europa vi lever i, mener Kochetkov.

– Vi har overvurdert vår egen sivilisasjon. Russland er en del av Europa. Her ser vi overgrep som minner om dem under andre verdenskrig.

Kochetkov stiftet selv nettverket for homofile, som er basert i Sankt Petersburg. Kochetkov, som selv er homofil, arbeidet opprinnelig som historiker, før han begynte å interessere seg for seksuelle minoriteters rettigheter.

For arbeidet mot lovene som forbyr såkalt ikke-tradisjonelle seksuelle forhold for mindreårige, de såkalt homopropagandaloven, ble han nominert som en av verdens topp 100 tenkere, av Foreign Policy. Han ble også nominert til Nobelprisen av politikere i Arbeiderpartiet.