Verden

Forent i et øyeblikks hyllest

Tysklands og Frankrikes ledere hånd i hånd mens de tok imot applausen - det var øyeblikket i Oslo rådhus som oppsummerte hva årets fredspris handler om.

- Forsoningen mellom Tyskland og Frankrike er antakelig det mest dramatiske eksempel vi kjenner fra historien på at krig og konflikt raskt kan snus til fred og samarbeid. Det at Tysklands forbundskansler Angela Merkel og Frankrikes president François Hollande er til stede her i dag, gjør denne dagen spesielt symbolsk, hadde Nobel-komiteens leder Thorbjørn Jagland nettopp sagt.

Lenge smilte Tysklands forbundskansler Angela Merkel og Frankrikes president François Hollande forsiktig mens de tok imot applausen. Men da gjestene i Oslo rådhus ikke ga seg med å klappe, var det tid for mer. De to statslederne reiste seg, tok hverandre i hendene, hevet armene og snudde seg til publikum. Og for et øyeblikk var eurokrise og alt snakk om kjølnende forhold mellom de to nabolandene glemt.

Historisk

For det var historiens dag i går. Jagland trakk linjene fra kull- og stålfellesskapet i 1951 i Vest-Europa, via inkluderingen av østeuropeiske stater etter Berlin-murens fall og til avslutningen av krigene på Balkan.

- EU har hele tida vært en sentral drivkraft i disse forsoningsprosessene, sa Jagland.

Men betydningen av EU midt i dagens økonomikrise ble også trukket fram av Jagland.

- Det politiske rammeverk som Unionen forankres i, er viktigere enn noensinne. Vi må stå sammen. Vi har et kollektivt ansvar. Uten det europeiske samarbeidet ville resultatet lett ha blitt ny proteksjonisme, ny nasjonalisme med fare for at det som er vunnet, går tapt, sa Jagland.

EU-president Herman van Rompuy trakk fram en personlig historie i sin tale.

- I 1940 måtte faren min, som den gangen var 17 år, grave sin egen grav. Han kom seg unna; ellers ville jeg ikke ha stått her i dag. Så det var virkelig et dristig veddemål grunnleggerne av Europa gikk inn i da de sa at, ja, vi kan bryte denne endeløse voldsspiralen, vi kan stanse hevnens logikk, vi kan bygge opp ei lysere framtid sammen, sa van Rompuy.

- Selvsagt kunne det ha blitt fred i Europa uten Unionen. Kanskje. Det vil vi aldri få vite. Men det ville aldri ha vært en fred av samme kvalitet. En varig fred, ikke bare en iskald våpenstillstand. Det som gjør den så spesiell for meg, er forsoningen, sa Rompuy.

Glissent

Utenfor rådhuset var det langt mindre følelser og engasjement. Det var lite som tydet på at 19 stats- og regjeringsledere var i nærheten, bortsett fra gjerder og politifolk. Bare få minutter før seremonien hadde bare mellom 40 og 50 personer stilt seg opp utenfor rådhuset.

Blant dem var Aitor Paramo og Sergio Permuy, spanske studenter i Polen som er i Oslo på en kort tur. De er klare på én ting: EU fortjener ikke fredsprisen.

- Det er mange andre som fortjener prisen mer enn EU, folk som kjemper for noe, for menneskerettigheter, mener Aitor Paramo.

Deres hjemland står midt i eurokrisen, og de to studentene har besøkt mange venner som har dratt til Norge for å lete etter jobb - uten å lykkes.

Nettopp Spania er trukket fram som et eksempel på hvordan EU har påvirket i riktig retning historisk. Etter at Franco døde, måtte Spania gjennomføre en rekke demokratiske reformer for å bli medlem. Slik var EU en stabiliserende kraft.

- Har EU bidratt til demokrati i Spania? Det er nytt for oss. Det er det spanske folket som har stått for det, mener Aitor Paramo og Sergio Permuy.

En enslig plakat var å finne utenfor rådhuset. «Våkn opp. Vær så snill og redd Tibet», har eksiltibetaneren Jampal Kunsang skrevet. I Tibet har 92 mennesker tent på seg selv siden 2008. Nettopp hans folk er lidende som står midt i en kamp for menneskerettigheter - alt det EU, ifølge mange kritikere, mangler for å fortjene prisen.

Men Jampal Kunsang mener EU er en høyst fortjent vinner.

- EU har gjort mye bra for fred i Europa, og det er veldig viktig i denne æraen at EU får prisen. EU er mektig på alle måter, og bør bruke det. Nå håper jeg EU vil gjøre enda mer for fred utenfor Europa også, og at denne prisen bidrar til det, sier Jampal Kunsang.

Og skal man tro José Manuel Barroso, som tok ordet etter van Rompuy, lover EU nettopp det.

- Mitt budskap i dag er dette: Dere kan regne med vår innsats når det gjelder å kjempe for varig fred, frihet og rettferdighet i Europa og i verden. (...) Her i dag er det vårt håp og vårt løfte at Den europeiske union, sammen med alle velvillige kvinner og menn, skal hjelpe til med å bringe verden sammen.

asne.gullikstad@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen