– Ekstremt farlig og uforsvarlig

NTB skriver tirsdag kveld at Hamas og andre militante palestinske grupper kunngjør en våpenhvile med Israel. Israel har ikke bekreftet at landet vil overholde våpenhvilen, men har i stedet uttalt at luftangrep mot mål på Gazastripen vil fortsette så lenge det anses som nødvendig.

Hva har skjedd til nå?

Palestinerne sier de sent søndag inne i Gaza-stripen oppdaget israelere i en sivil bil som trolig var på et hemmelig etterretningsoppdrag. Deretter fulgte en skuddveksling der sju palestinere fra Hamas og en israelsk offiser ble drept.

Mandag startet Hamas hevnangrep mot Israel, med over 400 raketter og bombekastere sendt fra Gazastripen inn mot Israel. Flere private hjem ble rammet i den israelske byen Ashkelon, som ligger langs kysten like nord for Gaza. En sivil palestiner i Israel skal ha blitt drept, og åtte personer skadet.

Angrep fra Hamas mot byen Ashkelon rammet flere sivile. Foto: NTB scanpix

Angrepene fra Gaza førte til at Israel svarte med luftangrep mot rundt 70 mål på Gaza samme dag. Blant målene var Hamas-TV-stasjonen, der de ansatte hadde fått advarsel om å evakuere, ifølge israelske myndigheter. Seks personer skal ha blitt drept på palestinsk side, blant dem fire militante.

Les også: - Palestinerne har ikke glemt

Hvilke reaksjoner har kommet utenfra?

FNs generalsekretær António Guterres oppfordrer Israel og Hamas til å vise «størst mulig beherskelse».

FNs Midtøsten-utsending Nickolay E. Mladenov har kommet med sterke advarsler. «Opptrappingen de siste 24 timene er EKSTREMT farlige og uforsvarlige», tvitret han.

Hva er bakteppet?

Situasjonen rundt Gaza har vært ekstra spesielt spent siden 30. mars i år. Da startet palestinerne en rekke demonstrasjoner mot den israelske blokaden mot Gaza og som en protest mot at palestinerne mistet jord til israelerne i 1948 da staten Israel ble opprettet, noe som var 70 år siden i mai. Siden da er minst 221 palestinere drept av israelere i sammenstøt og demonstrasjoner.

Sist Israel gjennomførte kraftige angrep mot Gaza var i sommer, og det var da de mest omfattende luftangrepene siden i 2014. I juli ble det inngått en våpenhvile mellom Hamas, den mindre palestinske militante gruppen Islamsk jihad og Israel. Dette kom på plass ved hjelp av egyptiske meglere og FNs spesialutsending Nicolai Mladinov.

Hvilke konsekvenser fryktes nå?

Opptrappingen nå kommer mens FN, Egypt og Qatar forsøker å forhandle fram en langvarig våpenhvile.

Nylig gikk Israel med på å la Qatar gi 15 millioner dollar til Hamas for å betale lønninger på Gaza-stripen. I bytte for dette nedskalerte Hamas sine ukentlige demonstrasjoner langs grensen til Israel. Israels statsminister Benjamin Netayhau har fått intern kritikk for dette, men forsvarte avgjørelsen denne helgen.

Norsk Folkehjelp frykter i ytterste fall en større krigføring som ender i en ny katastrofe lik den man så i 2014.

– Det at Israel trapper opp og eskalerer midt i bestrebelsene for å få til en langvarig våpenhvile, er vanskelig å forstå, sier Line Khateeb, rådgiver for Palestina i Norsk Folkehjelp, i en uttalelse fra organisasjonen.

– Det som nå skjer påfører befolkningen ytterligere vanskeligheter, i tillegg til at Gaza allerede har nesten ulevelige forhold. På Gaza er over halvparten av befolkningen mindreårige, som lider stort. De trenger ikke en eskalering, sier Khateeb.

Hamas har sagt de vil gå til nye angrep direkte mot de israelske byene Beersheba og Ashdod dersom Israel fortsetter sine angrep.

FNs Midtøsten-utsending Nickolay E. Mladenov samarbeider nå ifølge FN med Egypt og andre parter tett på Israel og Palestina om å gjenopprette ro i området.

Hva er situasjonen i Gaza?

I 2006 vant Hamas valget i Gaza, men ble ikke anerkjent av omverdenen, som stempler gruppen som en terrororganisasjon. Mens Hamas styrer på Gaza, styrer Fatah på Vestbredden. Splittelsen er sterk mellom de to palestinske gruppene.

Israel har drevet en streng blokade av Gaza siden 2007. Befolkningen på Gaza lider under elendige humanitære forhold, høy arbeidsledighet og mye fattigdom. Israel har i tillegg gjennomført tre store militæroffensiver mot enklaven siden 2008, med store humanitære tap og materielle ødeleggelser som resultat.

Tidligere i år besluttet USA under president Donald Trump å stanse all pengestøtte til UNWRA, FNs organisasjon for palestinske flyktninger. Dersom ikke dette kompenseres fra andre givere, fryktes det alvorlige konsekvenser for palestinerne, også på Gaza. UNRWA sørger blant annet for mat, skole og helsetjenester til rundt to tredeler av Gazas befolkning.

Les også: Her kan barn få fengsel i opptil 20 år for å kaste stein