Vil ha et OL preget av menneskerettigheter

De fire arbeidstakerorganisasjonene undertegnet torsdag avtalen med idrettsforbundet.

Avtalen innebærer et grunnprinsipp om at menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter skal være styrende for alle som eventuelt blir involvert i de olympiske og paralympiske leker.

– Ikke et OL-ja

Alle arbeidstakerorganisasjonene er raske med å understreke at samarbeidsavtalen ikke innebærer at de har sagt ja til et OL i Oslo i 2022.

– Vi har ikke tatt stilling til det spørsmålet. Det som er viktig for oss er å få på plass disse grunnleggende demokratiske prinsippene. Dette kan være en mulighet til å fornye den olympiske bevegelsen og er kanskje også starten på et samarbeid i forhold til andre større idrettsarrangementer, sier YS-leder Jorun Berland.

– Norges Idrettsforbund er meget stolte over det samarbeidet vi nå etablerer med de fire store arbeidstakerorganisasjonene, sier idrettspresident Børre Rognlien.

Han tror også at avtalen kan være med på å sette en standard for fremtidige store internasjonale mesterskap i Norge, ikke minst i forbindelse med ungdoms-OL på Lillehammer i 2016.

– Det vil også være en del av Idrettsforbundets innspill til IOKs «Olympic Agenda 2020», som har som mål å komme med forslag til fornyelse av den olympiske bevegelse.

Følger tett

LO-leder Gerd Kristiansen peker på at samarbeidsavtalen rent konkret gir arbeidstakerorganisasjonene mulighet til å ha med sine egne representanter både i forberedelsene og gjennomføringen av arrangementene.

– Vi kan dermed være «hands on» hele veien og følge opp at målsettingen og prinsippene i avtalen blir fulgt opp, sier Kristiansen.

Idrettspresident Børre Rognlien utelukker ikke at samarbeidsavtalen også kan være et pluss for Oslos OL-søknad. I juni skal IOK avgjøre hvilke tre-fire interesserte kandidatbyer som skal få være med videre og levere en offisiell OL-søknad i januar neste år. (NTB)