Ny rolle som supporter

APEROPET: Skuespill på banen er en uting. Utenfor er det flott.

For utenfor banen har skuespill gitt denne VIF-supporteren en ekstra dimensjon i hva det vil si å være Vålerenga.

Det å være Vålerenga-supporter, og en ja-mann med et visst eksponeringsbehov, har gitt meg en god del muligheter og innsikt i mange, spennende hverdager. En hverdag jeg fortsatt har til gode å oppleve er hvordan det er å holde med et fotballag med massiv sportslig suksess. Det er fortsatt den hvite hvalen.

Men kledd i blått, rødt og kule klær har jeg delt tribune med alle mulige mennesker, fra Jørgen Hattemaker til John Fredriksen. For 20 år siden fikk jeg et stort flagg i henda og ble plassert på indre bane. Dermed har jeg fått en viss sjargong med flere norske fotballprofiler, så lenge de har oppholdt seg på indre bane på Ullevaal eller Intility.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Noen år etter at Vålerengas BLNO-satsing hadde gått til helvete begynte jeg å pludre på ideen om å starte Vålerenga Basket på nytt. Denne gangen med ordentlig breddesatsing. Jeg var akkurat for sent ute siden andre allerede var i gang med prosjektet, men hoppet inn med begge beina og bidro som barnetrener, lagleder, styremedlem, hallansvarlig, turneringsleder og skal det være noe mer før vi stenger?

Når det kommer til eksponeringsehov. For noen år stilte jeg min 190 cm høye og 150 kilo tunge kropp til disposisjon for en reklamekampanje for Vålerenga Fotball. Kort tid etter kunne man se meg toppløs på storskjermene ut mot Ringveien, ved Ullevaal stadion. Hvis ikke det fristet folk den gangen til å komme på hjemmekampen mot Start, så veit ikke jeg.

Så hvis du ikke har skjønt det, Vålerenga er mer enn idrett for meg. Det handler om livet rundt, historien og sjela i klubben. Det å se forbi det sportslige. Det var sannsynligvis grunnen til at Aperopet tok kontakt med meg og lurte på om jeg ville skrive. Så denne ja-mannen trosset sine problemer med kommareglene og i dag kan du lese mine ord her i Dagsavisen. Håper du liker det du leser.

Kommentar: Osloderbyet som fortsatt lever: Lyn mot Vålerenga (Dagsavisen+)

Før sommeren ringte primus motor for Østkantspellet, Jon Vidar Tidemand, til meg. Østkantspellet er videreføringen av teaterstykket om Vålerenga, Neste Kamp, som ble satt opp på Oslo Nye Teater i forbindelse med klubbens hundreårsjubileum. Stykket settes nå opp i Vålerengaparken og Tidemand lurte på om jeg kunne bidra med store flagg. Jeg likte jo stykket, så ja-mannen slo til igjen. Flere burde jo få muligheten til å se det og jeg bidrar gjerne med å øke opplevelsen hvis jeg kan det.

Så da jeg skulle treffe de involverte i oppsetningen, fikk jeg samtidig spørsmålet om jeg vil være med som syngende statist. Jeg kan de fleste Vålerenga-sanger allerede og tror jo jeg kan formidle de med mening, og så skal jeg jo uansett være til stede hver kveld, så ja, hvorfor ikke? Morsomt å være med på ordentlig teater, også. Så kom de fire ordene som fikk denne ja-mannen til å måpe:

«Du har fått rolle».

Livet som Vålerenga-supporter handler ikke bare om idrett, mål og titler. Da får du ikke den fulle og hele opplevelsen ved bare å bry deg om tabeller og spillere inn og ut. Fritt etter Dagsavisens egen Slask på Tinget, Aslak Borgersrud, og Gatas Parlaments «Vi er alle fra Vålerenga»: Det er de som tror det bare er et idrettslag, men det er ikke riktig det heller. Vi har Vål`enga i sjela. Du tror det bare er et sted eller?

Nå skal jeg dele scene med norske skuespillerlegender som Kari-Ann Grønsund og Anders Hatlo. Jeg blir regissert av Johannes Joner og Mads Jørgensen. Jeg får et innblikk i hvordan skuespillere, orkester, kor og kostymedesignere jobber, og jeg får synge «Vaterlands Bru» og «Vålerenga Kjerke» sammen med Trond Erik Ingebretsen.

Og stykket ser bra ut og er veldig i Vålerengas ånd om jeg får si det selv, men det er bare én måte du kan bedømme det på.

Østkantspellet 2019 har premiere i Vålerengaparken i kveld, kl. 19, og holder på til 1. september.

VIF-tilhengere skriver i Dagsavisen hver fredag under vignetten Aperopet.