Nå tar britene alt

LONDON (Dagsavisen): Roger Federer, som har vunnet Wimbledonfinaler sju ganger, kom til London for å vinne sitt første OL-gull i single. Det er den eneste tittelen han mangler. Men tidenes beste tennisspiller, med 17 Grand Slam-titler, var noe så sjelden som sjanseløs da det gjaldt som mest. Gårsdagens duell var den største i London-OL, bare timer før verdens raskeste menneske skulle kåres på Olympiastadion.

For fire uker siden var Andy Murray den første brite som var i en klassisk Wimbledonfinale på 74 år. Men den duellen vant Roger Federer.

Ingen av dem kunne vite at de skulle møtes i OL-finalen også.

Egen OL-feber

Men i går sto de der, og alle storskjermer over hele London viste den største OL-finalen i tennishistorien.

Skulle Andy Murray vinne sin første store tittel foran 15.000 olympiske hjemmefans i selveste Wimbledon?

Svaret var ja. 104 år etter at det ble spilt OL-tennis på Wimbledon for første gang, sto en brite på toppen. Skotten har vært omstridt i England, men i går omfavnet alle ham. At han til og med sang litt av nasjonalsangen, ble lagt merke til.

Dagen etter at britisk friidrett hadde opplevd sine største øyeblikk inne på Olympiastadion, med tre gull på en time, sto Andy Murray øverst på OL-pallen inne på Wimbledongresset.

Og i OL i Rio de Janeiro om fire år akter han å forsvare tittelen. Øyeblikket i går vil han aldri glemme.

Hvordan han klarte det? Årsaken var han kanskje inne på i et intervju dagen før:

- Federer er suveren i tennisverdenen gjennnom sine 17 Grand Slam-titler, jeg har ingen. Men i OL står vi likt, 0-0. Og publikum under OL-tennisen oppfører seg annerledes enn det vi er vant til. Særlig her i Wimbledon. Nå var det lov å rope og skrike litt. Det hjelper, sa Murray, som kort tid etter singlefinalen skulle ut i ny kamp om double-tittelen.

Sterke returer

Roger Federer kom fra tidenes lengste OL-semifinale fredag, og var kanskje trøttere i beina enn vanlig. Men han var forberedt.

Sveitseren hadde leid seg eget hus i Wimbledon for å ha kort reisevei. Dette var tittelen han skulle ha.

Men servene hans møtte plutselig sterkere motstand enn han kanskje har opplevd etter at han etablerte seg som verdenstopp. Murray returnerte mer selvsikkert og offensivt enn noengang og brøt Federers server tidlig. Sveitseren kom aldri på offensiven og kampen var over før to timer var spilt.

Takket alle

Da Murray skulle serve matchen hjem allerede i tredje sett, vibrerte Wimledon.

Han fikk to matchballer. Den første satt han som et serveess og publikum reiste seg.

«Quiet please», kom det som vanlig med myndig røst via høyttalerne. Men folk hadde vanskelig for å sitte stille.

Pang! Nytt serveess og kampen var avgjort. Settsifrene 6-2, 6-1 og 6-4 står der som olympisk historie. Det så enkelt ut, men innimellom fikk vi slagvekslinger som verden knapt har sett.

Murray gikk ned på kne på Wimbledongresset og så opp. Han trodde knapt det han opplevde. Så gikk han målbevisst opp på tribunen og takket de som har betydd så mye for ham, inkludert moren Jude, som naturlig nok har fulgt ham hele veien. Nå er ikke Murray lenger toppspilleren som aldri vant. Nå har han en tittel Roger Federer ikke har.

reidar.sollie@dagsavisen.no