Hans Christer Holund ligger helt utslitt mens medaljevinnerne er klare. Aleksander Bolsjunov, iivo Niskanen og Andrej Larkov.

Martin fikk juling, men jakten fortsetter

Martin Johnsud Sundby sklir i mål to minutter og 43 sekunder bak vinneren. Han har gitt opp gull- og medaljejakten på lørdagens OL-femmil. Men gi seg? Neida.

KOMMENTAR

Han er blitt vant til det evinnelige maset om sin første individuelle VM- eller OL-tittel. Det skulle komme i fjor, det skulle komme i år, nå kan det kanskje komme i VM i Seefeld neste år. Han inviterer alle som vil med på jakten. I lørdagens forsøk var han i praksis aldri i nærheten. Da Iivo Niskanen stakk etter snaut 17 kilometer var det bare Aksej Poltoranin som fulgte. Straffen for det var at han havnet fem minutter bak i mål.

Norge har gjort sitt beste langrenns-OL noensinne og har lite å klage over. Men vi skjønte på uttalelsene denne lørdagen at de norske løperne ikke var fornøyd. Verken med kropp eller ski. De liker ikke å bli hektet av i tetkampen. Det ble en klassisk femmil på det beste der farten ble så stor fra start at løper etter løper ble hektet av. Niklas Dyrhaug prøvde også å følge finnen, med det resutat at han også sprakk. Hans Christer Holund (6) og Emil Iversen (10) gikk seg også helt tomme på klisterføret i lett tåke i Pyeongchang.

Da var det fascinerende å se "Russlands Klæbo", Alexander Bolsjanov, kjempe seg inn til sølvet etter at også han utfordfret Niskanen. Men det taktiske spillet rundt skibyttee felte antagelig også ham. Han visste jo at finnen hadde langt bedre gli etter at Niskanen byttet ski for siste gang.

Dette OL ga oss en ny mannlig norsk vinner på distanserenn ved siden av Petter Northug de siste ti åra: Simen Hegstad Krüger. Men han så femmila på tv hjemme. Det gjorde også Johannes Høsflot Klæbo som  kunne henge sine tre OL-gull opp på veggen. Han klarte å ta sitt første individuelle OL-gull i sitt første forsøk. Martin Johnsrud Sundby trenger en hel karriere på jakten. Men det vil overraske oss om vi ser ham på femmila i Beijing om fire år, selv om han sjøl ikke utelukker det. Og Petter Northug? Dette var ikke en femmil etter hans gamle oppskrift. Neppe for Klæbo heller.

La oss gratulere Finland. Og Iivo Niskanens mot. Han prøvde å sprenge feltet på tremila også for to uker siden, men det endte med trippel norsk seier. Lørdag klarte han det finsk skipublikum har ventet på siden 1960: Å vinne femmila. Da tok Kalevi Hämäläinen og Veikko Hakulinen dobbeltseier i Squaw Valley. Siden har de mislyktes med tragedien Mika Myllylä som den som har vært nærmest.

Norge står fortsatt med 13 OL-gull, likt med rekorden fra 2002. Men ingen slike prestasjoner kommer av seg sjøl. Bare spør Martin Johnsrud Sundby. Men han kommer altså hjem med sine to første OL-gull i karrieren, på stafett og lagsprint. Det overveldende flertallet av oss har ikke klart noe slikt. Presset på seg sjøl om den første individuelle tittelen er selvvalgt. Men plager det ham eller driver det ham?  - Det er så artig å drive med dette, at jeg liksom ikke kan tenke meg å drive med noe annet, sa han i målpaddocken lørdag. Hjem til famileråd kanskje? Og en ny femmil i Holmenkollen om to uker? Den liker han å vinne.

Det er noe Oddvar Brå over denne fortellingen. Kunsten å vinne alle andre skirenn enn i mesterskap. Oddvar fikk sitt ene VM-gull i Oslo-VM i 1982. Han ble aldri olympisk mester verken individuelt eller på stafett. Han prøvde i fem OL. Martin har to OL-gull sammen med andre. Ta vare på dem.