Jernarbeidernes mesterverk

BAKGRUNN: Britene kaller kveldens thriller for tidenes viktigste fotballkamp. Mye prestisje står på spill når lillebror tar imot storebror for å gjøre opp verdens mest ettertraktede ligagull. Med seier vil Manchester City klore seg fast i det ettertraktede Premier League-trofeet. Den muligheten vil City-spillerne gripe begjærlig. Siden den engelske eliteserien byttet navn til Premier League i sesongen 1992/93, har kveldens hjemmelag aldri vunnet en slik tittel.

Det er kanskje både en snodighet og et bitte lite paradoks at slaget om den engelske fotballtronen spilles på nettopp Etihad Stadium - City‘s hjemmebane. Det arabiskengelske hybridordet skapt av Citys eierselskap Abu Dhabi United Group, betyr det samme som United Stadium, uten at vi skal påstå at United-spillerne føler seg mer hjemme der i kveld av den grunn.

Historien om Manchester og fotball, om lidenskap, om blod, svette og tårer, om kampen om tilværelsen, er for lengst skrevet inn i de britiske historiebøkene. Manchester var et av de største lokomotivene under den industrielle revolusjon på de britiske øyer. Det var ikke tilfeldig at Friedrich Engels i 1844 valgte seg nettopp Manchester som utgangspunkt da han skrev sine kjente verker om arbeiderklassens kår i England.

Manchester by kan i dag takke de slitne foregangsmennene som la grunnlaget for byens ærerike og stolte fotballhistorie. Det var en gruppe jernarbeidere som i 1878 kom på ideen om at byen burde ha et fotballag. Newton Heath Lancashire & Yorkshire Railway Football Club (forkortet til Newton Heath LYR FC), ble stiftet i en lunsjpause mellom de tunge hammerslagene og alt slitet. Lite ante jernarbeiderne at det lille fotballfrøet de sådde i 1878, i historiens løp skulle bli den mest suksessrike klubben på hele planeten. I 1902 endret klubben navn til Manchester United Football Club, i dag rangert som verdens mest verdifulle sportsklubb med en estimert verdi på mellom 11 og 12 milliarder kroner.

På banen har nettopp Manchester United vært byens storebror. Men den mest suksessrike og beærede institusjonen i Manchester by med 2,5 millioner mennesker, kan få en karamell av det harde slaget i kveld. Aldri tidligere har Manchester City vært så nære som akkurat i dag til å vinne en Premier League-tittel.

Det er muligens ikke noe å dvele ved i det hele tatt, men det er likevel en kuriositet å ta med seg når man følger i fotsporene til Manchesters historiske fotballutvikling: I byens nedstøvede arkiv ligger en protokoll fra 1608, der byens eldstemenn den gangen enstemmig vedtok at fotball skulle forbys. I vedtaket heter det blant annet at «vi kan ikke ha menn rennende i gatene som ødelegger vinduene. Det blir for voldsomt».

For det fotballgale Manchester sitter lidenskapen til laget man med lidenskapelig kjærlighet følger i med- og motgang som en søyle i ryggmargen. Det er ikke et enten eller, det er bare City eller bare United. At ligagullet uansett havner i Manchester er noe de 47.726 tilskuerne som i kveld er presset sammen på Etihad Stadium ikke enser en tanke.

Samhold og solidaritet over klubblinjene har aldri vært noe tema selv om det bare er et steinkast mellom Etihad Stadium og Old Trafford.

Samhold, solidaritet og det sosiale fellesskapet var derimot drivkraften til jernarbeiderne som viste vei.