Aldri før er det kåret OL-vinnere så langt fra vertsbyen. Surfingen fant sted i bølgene utenfor stillehavsøya Tahiti i Fransk Polynesia, over 15.700 kilometer fra Paris.
Det var ingen enkel rekord å slå. For 68 år siden ble rideøvelsene i forbindelse med sommerlekene i Melbourne arrangert i Stockholm, på grunn av australske karanteneregler for hester. Mellom de byene er det snaut 15.600 kilometer.
Selv så langt fra Paris var Vaast virkelig på hjemmebane. 22-åringen er født og oppvokst på Tahiti, og han surfet bølgene utenfor landsbyen Teahupo'o første gang som åtteåring. Samme sted ble han den første OL-mester noensinne fra øya Tahiti.
– Jeg er stolt over å si at surfing ble født i Polynesia, og det betyr mye for meg. I dag ble drømmen min virkelig, og jeg håper det kommer til å inspirere ungdommen på Tahiti, sa Vaast.
Havet ble flatt
Vanskelige vindforhold gjorde at avslutningen av surfekonkurransene ble utsatt flere ganger, men til sist lot de seg gjennomføre. Vaast slo Alonso Correa fra Peru i semifinalen og australske Jack Robinson i finalen.
Han fikk en drømmestart med 9,5 i første forsøk i finalen, mens Robinson fikk 7,83. Neste forsøk sendte Vaast opp i 17,67, og Robinson rakk ikke et nytt forsøk innen tiden var ute.
– Jeg var litt heldig, for vi fikk bare tre bølger før havet ble flatt, sa Vaast og antydet at det ikke var bare tilfeldig.
– Vi (øyboere) har et godt forhold til bølgene. Vi kaller det «mana», og i dag følte jeg det hele tiden, sa han.
Les også: Her er OL-gullvinner Markus Rooth tilbake på norsk jord – fikk vannsalutt på Gardermoen
Natt i Paris
Han ble OL-mester mandag ettermiddag lokal tid, men på grunn av 12 timers tidsforskjell skjedde det i de tidlige morgentimer tirsdag i Europa.
OL-arenaen i surfing er 66 breddegrader sør for Paris og 151 lengdegrader vest.
I kvinneklassen gikk gullet til Caroline Marks fra USA, foran brasilianske Tatiana Weston-Webb og franske Johanne Defay.
Les også: Fullt program OL i Paris, dag for dag, time for time
