Først strandet forsøket på å få OL til Tromsø. Deretter sa politikerne nei til å arrangere OL i Oslo. I de senere årene har det vært lite debatt om et nytt OL i Norge. Interessen har vært lunken.
I idretten vil man gjerne arrangere OL en gang i framtiden om forutsetningene ligger til rette for det.
Norge er uansett ikke fremst i køen av arrangørland. Det neste vinter-OL arrangeres i Italia. I 2030 er Frankrike godkjent som vertsnasjon, og Salt Lake City er eneste søker til lekene 2034.
– Hva da med Norge?
– Det er naturlig at vi – som verdens ledende vinteridrettsnasjon – har en ambisjon om igjen å kunne ønske verden velkommen hjem til oss. Samtidig er ikke timingen riktig nå med de utfordringene norsk idrett står overfor, både i kjølvannet av pandemien og dyrtiden som påvirker hele det norske samfunnet, inkludert idretten. Et nytt norsk framstøt vil nok uansett ligge en stund fram i tid, sier Zaineb Al-Samarai, president i Norges idrettsforbund, til NTB.
Hun sier at et framtidig OL og Paralympics i Norge må være økonomisk nøkternt, eksisterende anlegg og infrastruktur må i stor grad gjenbrukes.
– Det må komme hele norsk idrett til gode, og vi må være villige til å bruke flere deler av landet. Dette er viktige premisser som en samlet norsk idrettsorganisasjon har stilt seg bak, sier Al-Samarai.
Toppidrettssjefen sier ja
Tore Øvrebø, sjef for Olympiatoppen, vil ikke uventet at Norge signaliserer at de kunne ha tenkt seg å ha et nytt OL. Han mener det finnes mange grunner til akkurat det.
– Jeg tror at det absolutt burde være grunnlag for å arrangere et vinter-OL i Norge. Vi er alltid gjester på de store vinterlekene, enten det er OL eller Paralympics, og vi forsyner oss for tiden grovt av medaljefatet. Og om vi fortsatt skal ha toppidrett og ha en posisjon, så er det på tide at vi også inviterer verden til oss. Det er forpliktelsen av å være med i et stort globalt fellesskap, sier Øvrebø til NTB.
Han mener også at et OL vil være en god anledning til å vise fram den norske samfunnsmodellen med det styresettet og de verdiene som preger oss som mennesker.
– Nå har vi stort sett beveget oss inn i en posisjon der vi klager over at verden ikke er bra nok, men vi benytter ikke anledningen til å vise fram det vi står for. Jeg er stolt over det norske samfunnet. Vi får til mye innenfor de rammene vi har, men jeg tror at vi kommuniserer mer effektivt om vi inviterer verden hjem og ikke bare klager over hvordan andre gjør det, sier Øvrebø.
Han minner om at Norge kan gjenbruke det aller meste av anlegg, at Norge kan være kostnadseffektive, og at Norge kan bidra til global dialog.
Aamodt: - Vi bør arrangere
Kjetil André Aamodt ivrer for et nytt norsk OL, men under klare forutsetninger.
– Vi er den beste vinteridrettsnasjonen gjennom historien, og det er stor interesse for vintersport. Vi er en vinteridrettsnasjon, og vi har snø. Vi kan ikke bare besøke, vi burde også arrangere. Men vi må være med og arrangere på en måte som vi selv ønsker. Vi trenger ikke å godta alle premissene til Den internasjonale olympiske komité (IOC). Vi må være med på å forme framtidens olympiske leker, sier Aamodt til NTB.
Den tidligere toppalpinisten mener at verden er annerledes enn i 1994, men at Norge likevel kan være med og bidra.
– Verden er ganske annerledes i dag, og det er mye som skjer hele tiden. Det er blitt vanskeligere å få oppmerksomheten til folk. Kanskje blir det da enda viktigere å ha noe stort å samle seg rundt og snakke om. Verden er blitt så fragmentert, folk er i sosiale medier. Et OL kan skape nye referansepunkter for en ny generasjon nordmenn. Derfor tror jeg vi burde søke.
Høyre-politikeren Turid Kristensen er partiets idrettspolitiske talskvinne. Hun synes det er merkelig om Norge aldri mer skal være aktuell som arrangørnasjon. Men også hun har noen forutsetninger som må oppfylles.
– Jeg håper at det kan være mulig at Norge arrangerer et OL i framtiden. Et OL er et fantastisk arrangement for idretten. Det er det største, og det er bare hvert fjerde år, men det må skje under andre premisser enn det vi hadde under Lillehammer-OL. Jeg er litt spent på hvilken form det skal være i. Kanskje må vi samarbeide med øvrige naboland, og i hvert fall må det spres mer i Norge, nettopp fordi vi kan gjenbruke allerede eksisterende anlegg. Hvis det skal bygges noe nytt, må det skje på en måte som gjør at det har en god etterbruk, sier Kristensen til NTB.
[ Kommentar: De siste analoge lekene ]
