Slet OL-gullvinneren ut: – Kan hende det var litt i overkant

Det sier Ingebrigtsen til NTB under et medietreff rundt trenerpappaens nye bok «Gjerts metode».

I boka lister den suksessfulle treneren opp oppskriften for hvordan hans «gutter» har blitt noen av de beste løperne i verden. Under der faller ordet «superkompensasjon».

– Hvis du gjør superkompensasjonen på rett måte, så betyr det at du kjører deg relativt langt ned. Og så tar du det med ro en stund, før du får en voldsom «boost» ved at kroppen på en måte henter seg inn igjen, sier han.

Ingebrigtsen sier at metoden er svært krevende, og at det fort kan gi utøvere som prøver seg på det reaksjoner. Han nevner blant annet tiden rundt Diamond League-stevnet i Firenze tidligere i år. Da løp sønnen Jakob Ingebrigtsen inn til ny europeisk rekord på 5000 meter på tiden 12.48,45.

– I grenseland

– Vi var akkurat i grenseland etter Jakobs 5000 meter i Firenze. Der var vi nok i grenseland til hva han tåler, sier Ingebrigtsen.

Like etter stevnet pådro supertalentet seg en halsbetennelse som tvang ham til å droppe Bislett Games på hjemmebane.

– Det er godt mulig at det var derfor han fikk halsbetennelsen når vi skulle reise til Bislett, sier pappa Ingebrigtsen og fortsetter:

– Vi vet ennå ikke hvor han hentet den betennelsen fra. Det kan godt hende det var litt i overkant. Det gikk bra, men det var stor risiko, konstaterer han.

Individuell tilnærming

På spørsmål om det er noe de bruker ofte eller om de kommer til å fortsette med det, er treneren tvilsom i svaret.

– Tja. Vi kommer til å være veldig forsiktige, og det kan godt hende at det blir en mer individuell tilnærming enn kollektivt.

– Vi har gjort noen kollektive tilnærminger i superkompensasjon tidligere, og det har slått veldig uheldig ut for enkelte. Det er litt risikofylt å holde på med, konstaterer Ingebrigtsen.

Det begrunner han med at man kan holde på med superkompensasjon så lenge utøverne er unge og friske. På den fronten er det OL-gullvinner Jakob (21) som for øyeblikket har de største mulighetene.

– Man kan holde på med det mens utøverne er relativt unge, for at de da henter seg inn og har mer kontroll på restitusjonsbiten. Men jo eldre utøveren blir, jo vanskeligere blir det å hente seg inn, avslutter han.