Warholm: – Jeg har aldri fått mer kjeft

Etter kvalifiseringsløpet i OL-byen hadde han det svært travelt, og enda travlere hadde han det etter semifinalen. Helst ville han ikke ha snakket med noen.

Han ga ett minutt til de norske oppmøtte fra skrivende presse, og det var stort sett det. Warholm kjente på presset. Ikke minst fra seg selv. Vi har aldri sett ham mer konsentrert enn i de siste dagene inn mot OL-finalen.

– Helt riktig! sa han da NTB fikk en prat med ham i forbindelse med et sponsoroppdrag på Økern portal i Oslo sist uke.

– Det var spesielt. Jeg har aldri fått mer kjeft av journalister enn etter semifinalen i OL. Folk var forbannet. Men det var ingen som kjeftet på meg etter 45,94, verdensrekord og OL-gull. Det var et helt annet fokus enn normalt. OL var det aller viktigste i år. Det er ingen som takker deg for en flott semifinale om jeg hadde floppet i finalen. Jeg visste hva som skulle til, og det handlet om å spare energi og levere i finalen, sier Warholm.

OL-oppholdet ble en suksesshistorie uten like og ble kronet med gullet 3. august. Da han skulle følge opp med å løpe 400 meter flatt i Lausanne 23 dager senere var tanken tom. Da endte han opp med 4.-plass.

Lærepenge

– Den 400-meteren kostet. Jeg valgte å kose meg litt etter OL. Om jeg ikke hadde helt fri, så dro jeg i hvert fall jeg hjem til Ulsteinvik for å møte familie og venner. Det viser hvor hårfin balansen er for å oppnå den ultimate prestasjonen. Det var en «wake up-call» sånn sett.

9. september var alt på stell igjen. Da seiret han i Diamond League-finalen i Zürich og vant 400 meter hekk i Diamond League sammenlagt.

– Etter Lausanne var det tilbake for å samle seg til det som var noe av det viktigste etter OL-gullet og verdensrekorden, og det var å vinne Diamond League-trofeet. Å vinne det var ganske stort. Norsk rekord på 300 meter i Bergen viste også at jeg fortsatt er i bra løpsform, men det koster å holde på med det løpet jeg gjør.

Uansett er Warholm krystallklar på at kjøret fram mot OL var verdt det.

– Det er morsomt å se hva som skjer når du legger listen så høyt som du kan. Samtidig er det ikke sikkert at jeg hadde tatt OL-gull om jeg ikke har gjort det. Det kan hende at dette var min eneste mulighet til å vinne OL-gull. Jeg måtte ta sjansen. Det blir ikke verdensrekord hver gang jeg står på startstrek, men det er helt greit.

Tro

– Når var det du skjønte at du hadde 46 blank i deg?

– Leif har snakket om at 46 blank var toppotensial med fulltreff, men ingen av oss hadde tenkt at det nødvendigvis skulle skje allerede i år. På sikt var det klart åpenbart en visjon, sier han om spådommen til treneren Leif Olav Alnes.

– Hva betyr det du har oppnådd i år? Blir du mett, eller gir det ytterligere motivasjon?

– Dette har jeg lyst til å gjenta. Det er fin følelse å nå sine mål. Samtidig merker du at etter å ha gjort noe sånt, så skyter du ganske høyt, krasjlander litt og er tilbake i realiteten. Jeg savner den daglige rutinen og det normale livet.

Summøringen sier at han er blitt glad i det livet han lever. Du vil neppe se ham byen i festrus og med OL-medaljen rundt halsen.

– Jeg har aldri vært glad i å gå ut og leve livet og cashe inn etter mine medaljer på den måten som ikke er prestasjonsfremmende. Det kommer til å skje nå også. Jeg bare gleder meg til å fortsette å være en friidrettsutøver og forhåpentlig som en av de mer etablerte etter hvert. Og jeg skal selvsagt forsøke å holde posisjonen min.