Dette ligner en plan

Før vi starter med det denne skribenten har pludret over denne uka, la oss adressere elefanten du kanskje har illusjoner om finnes rommet. Hvordan har Vålerenga kunnet hente spillere når klubbkassa tilsynelatende er tom?

Stiller du fortsatt dette spørsmålet, har du åpenbart ikke fulgt med på hva klubben har kommunisert siden ryktene om ørnen blusset opp. Følg med, 'a!

OK, hva er det egentlig som har skjedd med klubben min de siste ukene? Vålerenga er jo klubben med pølsepapirene. De som kaster bort alle penger – og som regel en del mer – som kommer inn, lager gråstein av gull, og som halvveis inn i sesongen henter inn halvgamle og ukjente spillere uten kamptrening for å erstatte stjernespilleren som nettopp dro.

Les også: Dette gjør Vålerenga-spillerne minst av alle (Dagsavisen+)

Risikoprosjekter som dessverre sjeldent gir gevinst, men i stedet bare tar opp stallplass og en unødvendig andel av lønnsbudsjettet. Fjoråret var vel kanskje det verste eksempelet på dette, da Chidera Ejuke ble solgt til Belgia og inn kom en dansk midtstopper som var skikkelig god til å tape dueller, spesielt de viktige, og en spiss som ikke passet spillesystemet vårt.

På feltet man kaller spillerlogistikk har Vålerenga de siste 10–15 årene gjort notorisk dårlige sommervinduer. Omtrent som når man tar over hatlaget på Football Manager og kjører dem i grøfta med vilje.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Med tanke på korona og klubbens varslede dårlige økonomi, var vi ikke mange som trodde dette sommervinduet skulle bli noe særlig bedre, men i det lengste håpet vi kanskje at vi droppa disse risikoprosjektene uten kamptrening.

Jeg tror vi la lista noe lavt. Vi trenger å score mer og dermed signerte vi en målscorer vi vet leverer, Vidar Ørn Kjartansson. Denne uka signerte vi en indreløper, Henrik Bjørdal, som visstnok skal ha akkurat de ferdighetene Dag-Eilev Fagermo har lett etter på midtbanen.

Jeg skal ikke skryte på meg at jeg selv vet så mye om Bjørdal – utenom at han er den tredje norske spilleren vi henter fra belgiske SV Zulte Waregem de to siste sesongene, og av de den andre som heter Bjørdal – men at Fagermo har ønsket ham, høres bra ut.

Les også: Vålerenga nekter å slippe spillere til landslagssamling

I tillegg kom den noe overraskende nyheten om at vi har frigitt Deyver Vega. Jeg lanserte selv Vega som spilleren som skulle overta for Ejuke i fjor, og det er ikke tvil om at gutten har kvaliteter. Men skader har ødelagt for ham og sånn det ser ut i dag, er ikke Vålerenga og spilleren en god match. Så i stedet for å kaste bort spillerens tid og karriere, og klubbens ressurser på noe vi gang på gang har sett ikke vil fungere, lar vi Vega nå få restarte karrieren i en annen klubb.

Så nok en gang spør jeg, hva er det som har skjedd med klubben min? For dette ligner faktisk på gjennomtenkt og god spillerlogistikk. Det kan nesten virke som om folka på Valle stiller med noe som faktisk ligner – tør jeg si det – en plan.

Joda, det var vel flere av oss som rynket noe skeptisk på nesa da Benjamin Stokke ble hentet tidlig i sesongen, etter et mislykket opphold i danske Randers. Der var det mye som minnet om en typisk VIF-overgang. Men når sant skal sies; Stokke har vært en god rollespiller som har bidratt positivt til poengsankingen vår hittil i år, uten nødvendigvis å imponere stort. Når sesongen er over og kontrakten hans er utløpt er jeg ikke helt sikker på at det er det siste vi har sett av Stokke i VIF-drakta. Men bare hvis det ikke skjer på tross av våre yngre talenter.

Les også: Tromsø vil beholde VIF-juvelen

For det er veldig viktig å merke seg at spillerne Vålerenga nå har hentet er faktiske forsterkninger og ikke stallfyll som bare tar opp plassen til de unge og sultne spillerne våre. De som bare så vidt har startet karrieren og som skal bli så gode at de enten bidrar med penger inn i klubbkassa, eller skal løfte pokaler.

Da dette ble skrevet visste vi fortsatt ikke hvilken kategori Aron Dønnum ender i. På en måte spiller det ingen rolle heller. Dag-Eilev Fagermos Vålerenga fortsetter å bygge opp min tillit til jobben de gjør.

Jobben som endelig får ut potensialet i Vålerenga, som alle kan se ligger der og venter på å bli realisert.