Og på tirsdag spiller endelig Vålerenga seriekamp. Pave Johannes Paul II skal ha sagt «av alle uviktige ting er fotball det viktigste». I vår levealder har vel dette sitatet sjelden passet bedre, her vi alle er rammet av pandemien og er brutalt blitt minnet på hvor jævlig rasismen ser ut. Profesjonell sport er kanskje bare underholdning, men de tingene vi regner som trivielle er likevel så utrolig viktige for vår psykiske balanse. Ikke minst gjelder det oss som faktisk elsker et fotballag. Det viktigste i livet er å overleve, men Vålerenga gir livet mening.
Les også: Eliteserieklubb vurderer Kwarasey – og VIF er ikke avvisende (Dagsavisen+)
For oss supportere blir det å se Vålerenga spille igjen som å se kjære familiemedlemmer etter altfor lang tid. Det gir en helt spesiell glede å se dine frender i blått og rødt på kampdager. Supportere på vei til stadion for å synge fram gamle, nye og utskjelte helter til seier, trofeer og målkalas. Kollektive jubelbrøl og omfavnelse når Bård Finne pirker inn seiersmålet seks minutter på overtid, før vi samlet «danser jenka» inn på nærmeste supporterpub.
Vel, helt slik blir det ikke nå. Tribunene er jo stengt. Mange som sverger til fotball på stadion, må nå prøve seg som TV-supportere. Hvem vet, kanskje vi endelig skjønner greia til nordmenn som legger sin fascinasjon for fotball til utlandet? Leve et liv der opprettholdelsen av kjærligheten til klubben vår er avhengig av kanalpakken din. I lengden sier jeg nei takk til det. Skal innrømme at det er blitt noen flere bortekamper foran skjermen de siste årene, men i valget mellom stadion og TV vinner alltid kona en kveld med stua for seg selv.
Men vi er takknemlige for at TV-tilbudet er der inntil de gradvis åpner tribunene igjen. Jeg håper bare samtidig at norsk fotball opplever effekten av at flere og flere ønsker tilgang til begrenset plass på tribunen, slik at når alt er trygt igjen er tribunene stappa fulle.
Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!
Hvordan ser Vålerenga ut sportslig i 2020? Min første tanke er «begrenset». Samtidig føler jeg at Dag-Eilev Fagermo råder over akkurat den troppen han ønsker. Noe han kan vise seg fram med. Mange fremadstormende og talentfulle unggutter, noen erfarne grunnstammer, og et par potensielle stjerner. Og en svært lokal profil.
De aller fleste er oslogutter, og de som ikke er det lyser fortsatt i stor grad Vålerenga. Hvilket utslag dette vil gi i serien er vanskeligere å si enn på lenge. Alle lag mangler rett og slett kamptrening. Samtidig blir kampprogrammet så avsindig tett at kamptrening ikke skal by på så store problemer. Dette kamptrykket vil nok føre til større rotasjon i førstelagene fra kamp til kamp. Hvilke utslag vil dette ha på tabellen? Hvor godt dekket er Vålerenga på de forskjellige plassene og hvor godt tåler nøkkelspillerne belastningen? Jeg stiller disse spørsmålene til deg som leser fordi det ikke er helt greit ennå å henge og bedrive løsprat om den kommende sesongen med mine supporterfrender på ØST, Vålerenga Vertshus, eller Bohemen. Jo da, våre supporterklubber er åpne og har svært gode opplegg på plass for å hindre videre smittespredning. Det handler mer om den sju uker gamle datteren min, som hindrer meg i å være hjemmefra så lenge.
Kommentar: Nå kommer snart tabelltipsene for Eliteserien. Katta di kan like gjerne sette det opp
Det vi to er blitt enige om etter siste ukes treningskamper, er at Vålerenga 2020 er et lag som har noen fantastiske kvaliteter når det gjelder oppspill og innlegg. Aron Dønnum kan bli nøkkelspilleren vi trenger for å åpne ethvert forsvar. Forhåpentligvis melder flere seg på. Forsvaret er ikke perfekt, men ser trangere ut, der vi til en viss grad styrer angripende lag dit vi vil. Mye av æren må Jonatan Tollås Nation ta. Klubbens viktigste spiller. Men skal jeg dra fram noe som vil gjøre det utrolig mye mer interessant å se Vålerenga framover kontra tidligere sesonger, er det at i hver eneste kamp vil et ungt talent sannsynligvis vise seg fram. Dette som følge av fotballfilosofien til vår nye sjef. Og her kommer Fagermo-effekten inn. Når var det sist Vålerenga fikk en så riktig trener inn på et så riktig tidspunkt? Kjetil Rekdal foran 2001-sesongen? Drillo midt i 1998? Siden jentungen har sovnet her klarer jeg ikke å bli enig med meg selv.
Velkommen tilbake, Eliteserien. Tirsdag kl. 20.30 på nærmeste TV. En dag du igjen kan gjennomføre dine kampdagsrutiner, om enn noe redusert.
VIF-tilhengere skriver i Dagsavisen hver fredag under vignetten Aperopet.