Inn med profftrenerne i Vålerenga

VALLE (Dagsavisen): I takt med landslagets nedtur på FIFA-rankingen (ned 20 plasser i dag til 70. plass), kommer diskusjonen: Starter norsk talentutvikling for sent?

– Ja, sier Kjetil Rekdal som selv debuterte i eliteserien som 16-åring.

Og ønsker at hans egen klubb kan gå i front i utviklingen. Det er de delvis allerede i gang med.

Fra Benfica

Vi besøkte et av landets beste lag av 2002-generasjonen. De befinner seg også på Vålerenga. Dette laget (G14) har portugisisk hovedtrener og polsk keepertrener.

– Ja, litt tilfeldig er det, men min erfarig er at barn i denne alderen ikke kan få nok. Vi må ikke begrense iveren deres etter å utvikle seg, sier hovedtrener David Libeiro til Dagsavisen.

Han har hatt dette laget i to år nå og har testet dem også internasjonalt. I en turnering i sommer tapte de knepent for Benfica. 14-åringene spiller i G15 (aldersklassen over)  i 1. divisjon og kjemper for å kvalifisere seg til interkrets-serien i høst. Det er øverste nivå man kan spille på i norsk ungdomsfotball.

Libeiro har bakgrunn fra Benficas akademi og peker umiddelbart på den store forskjellen mellom portugisisk og norsk fotballkultur.

– I Portugal starter vi systematisk fra 6-årsalderen, i Norge venter vi noen år og i løpet av disse årene mister man mye. Derfor ligger norske 14-åringer generalt bak europeiske konkurrenter, både fysisk, teknisk og i generell  fotballforståelse. Men det kommer seg, sier han.

Alle skal med

Den norske modellen «alle skal med» har han sans for, de som bare vil leke og er med av sosiale grunner, må få lov til det. - Men sørg for at alle har noe å strekke seg etter, sier han.

Og han ser kulturforskjellen mellom Norge og Portugal. Norge er også en skinasjon, det er ikke Portugal.

Vålerengas 14-åringer har hevdet seg i europeiske turneringer i sommer og sikter høyt. Og hevder det har vært lite frafall fra årgangen.

– Vi har sju trenere på heltid som tar seg av ungdomslagene, sier utviklingssjef i Vålerengas ungdomsavdeling, Thomas Hasselgren til Dagsavisen.

Han er svensk og har bakgrunn fra Brommapojkarna og AIK i Stockholm. Førstnevnte er kanskje Nordens beste klubb på talentutvikling.

– Vi profesjonaliserer driften i ungdomslagene, sier han.

Barnefotballen (under 11 år) er fortsatt mest lek og moro. Men man ønsker også sterkere trenerressurser der. Men både i VIF og veldig mange andre klubber er det et kapasitetsspørsmål.

Men Libeiro har også begynt med 2007-årgangen i VIF, og han ser muligheter der også.

- Det er herlig å se entusiasmen. Og den må vi dyrke samtidig som vi lærer dem noe, sier han.

For tidlig å konkludere

Thomas Hasselgren vet han jobber i en klubb med bra ressurser etter norsk målestokk, men han advarer også mot å konkludere for tidlig om hvilke spillere som kan bli framtidige toppspillere. Det er ikke VIFs fokus.

– Vi ønsker å gi et profersjonelt opplegg til alle som ønsker, men min erfaring er også at man ikke kan plukke ut kommende toppspillere når de er 13 år. Det er store individuelle forskjeller i fysisk utvikling. I fotball er det ingen fasit, sier Hasselgren.

Men at barn og ungdom kan trene hardt og mye vet han alt om.

– De ivrigste stopper aldri. Og det er helt naturlig, sier Libeiro, som går detaljert til verks på feltet, både med hensyn til teknikk og taktikk. Det er viktig å få fotballforståelsen inn tidlig.

Og spillerne, som kommer fra en rekke forskjellige nasjoner, virker fornøyd og ikke minst ivrige.

PS! Vålerengas 14-åringer vant vårsesongen for G15. Nå spilles det egen høstserie om plass i interkrets. Sagene leder serien etter at de slo Vålerenga 2-1 i august. Ut over det har VIF bare seire. Kommende søndag møter de Asker på Valle.