Uaktuelt å flytte Tunesteinen til Sarpsborg

Hvis Sarpsborg skal få tilbake Tunesteinen må det lages en kopi. Flytting av originalen vil neppe bli innvilget, sier professor James Knirk ved Kulturhistorisk museum i Oslo.

Tunesteinen og Grunnloven faller under samme kategori, mener professor ved Kulturhistorisk museum i Oslo. Det er krefter i Eidsvoll som mener Grunnloven bør tilbake og det er krefter i Sarpsborg som vil at Tunesteinen skal tilbake. Det er Kulturhistorisk museum som har myndighet til å avgjøre utlån og flytting. Professor Knirk mener Tunesteinen skal få lov til å være i oslo.

- Jeg er ikke for å ta inn flere runesteiner til Kulturhistorisk museum eller andre museer, hvis ikke de trenger beskyttelse fra vær og vind, og hvis ikke de er svært viktig i nasjonal sammenheng. Og Tunesteinen, som Grunnloven, faller i den klassen. Det er en meget viktig del av Norges kulturarv, ikke bare Sarpsborg, eller Østfold. Istedenfor å lure på hvorfor steinen er blitt flyttet til Oslo og nå kan sees av mange 10,000 mennesker hvert år, bør man være kjempestolt over at den er så viktig i nasjonal og nordisk sammenheng at den må være utstilt i et museum i hovedstaden.

- Tunesteinen, med et fundament som er tungt og dårlig håndterlig som museumsobjekt, regner jeg ikke med at en søknad ville bli innvilget, sier Knirk.

Tunesteinen ble flyttet til Oslo så tidlig som på 1800-tallet og er et historisk viktig objekt som gjennom årene har blitt flyttet flere ganger. Steinen ble i første omgang flyttet til Oslo fordi den forvitret i Sarpsborg.

- Den ble satt opp i universitetshagen, ved siden av Aulaen, nesten umiddelbart. Om vinteren ble den beskyttet av en trekasse som ble tredd nedover den for beskyttelse. Den stod der fram til rett før tyskerne kom. Så var den lagret i 6 år i Kongsbergs gruver, og kom tilbake etter krigen til en lagringsplass under vikingskipene på Bygdøy i nærmere 50 år. Det var først i forbindelse med Humaniora-dagene på Universitetet i Oslo i 1991 at steinen ble satt opp igjen, denne gangen i Historisk museum. Det var i inngangspartiet til museet i mange år før den kom til en kronologisk riktig plassering i slutten av eldre jernalder, rett før skattkammeret. For cirka ett år siden ble steinen i forbindelse med oppsetting av nye utstillinger igjen flyttet til inngangspartiet, der den nå står, forteller professor James Knirk.

Han mener Tunesteinen har en meget viktig plass i Norges kulturarv.

- Tunesteinen er en viktig del av hele Norges kulturarv. Den bærer den lengste og mest interessante runeinnskrift i hele Norden fra hele den eldste tiden, folkevandringstiden, og fram til rett før vikingtiden. Eggja-steinen fra Sogn, fra kanskje 700 e.Kr. er også en viktig del av kulturarven, som også noen få runesteiner fra vikingtiden og tidlig middelalder, spesielt Kuli-steinen fra Nordmøre og Oddernes-steinen. Kuli-steinen er blitt en del av Norges dokumentarv, sammen med for eksempel grunnloven.