Sarpsborg

SFK-legendene mimrer om europacupspill 48 år etter

Da Sarpsborg FK møtte det engelske storlaget Leeds i 1970, var de en gjeng glade amatører. Nå håper de aldrende bautaene på Europa-suksess for byens nye toppklubb.

– Det jeg husker aller best var følelsen av å komme til Elland Road. Det var en fantastisk atmosfære, et øredøvende liv fra publikum og høy klasse på Leeds-laget, sier Kolbjørn Nilsen (80).

Keeperlegenden med over 160 kamper for Sarpsborg Fotballklubb og to b-landskamper for Norge voktet også SFK-buret da klubben fikk prøve seg ute i Europa på starten av 70-tallet.

– For oss – som på folkemunne gikk under navnet «bedriftslaget til Borregaard», fordi mange av gutta på laget jobbet der – var det en stor opplevelse å få spille mot alle de store stjernene, mimrer Nilsen.

Bremner og Lorimer

En annen sarping som var med på begge oppgjørene mot Leeds er Bjørn Woodruff (73), også han med godt over 100 kamper i SFK-trøya.

– Vi hadde en enorm respekt for dem, for de var jo topplaget i England den gangen. De slo alt som var, og hadde 15–16 landslagsspillere fordelt på De britiske øyer. Men da vi først kom ut på banen og hadde spilt et kvarters tid, forsvant egentlig litt av den respekten. Da var de mer jevnbyrdige, selv om vi var avvaktende hele tida fordi vi visste at de var raskere og sterkere enn oss, forteller Woodruff.

73-åringen spilte midtstopper for anledningen, og beskriver kampene som ett av de største høydepunktene i karrieren.

– Det jeg syns var rart var at vi vant en del hodedueller, selv om vi spilte mot Englands landslagsspisser. Jeg er ikke store karen, så i mine øyne var det helt utrolig at jeg klarte å hamle opp med de gutta der.

– Å løpe om kapp med spillere som Billy Bremner og Mick Jones, og se at en klarte å nøytralisere dem litt, ga en tilfredsstillelse og selvfølelse, fastslår han.

Les også: Europacup-feberen herjer i Sarpsborg

Seks mål i sekken

Samtidig lot han seg imponere over profesjonaliteten til de mer profilerte motstanderne.

– Uansett hva vi gjorde – om vi taklet hardt – var engelskmennene veldig renhårige. Jeg husker jeg kom for sent inn i en takling på Peter Lorimer, sendte han nesten i grusen, og tenkte at han skulle komme tilbake i fullt sinne. Men han fikk frispark, og var fornøyd med det.

Begge kampene endte med seier til Leeds – 1–0 på Sarpsborg stadion, og hele 5–0 på Elland Road.

– Da vi kom dit kunne vi faktisk ledet 2–0 etter 20 minutter, men det var akkurat som at Leeds følte seg litt fram der også, før de satte i gang. Jeg var nesten ikke utenfor egen 16-meter i løpet av to omganger, minnes Woodruff.

BEVISET: På kjellerveggen har Woodruff en plakat fra europacupkampen, samt flere diplomer han har samlet gjennom karrieren.

BEVISET: På kjellerveggen har Woodruff en plakat fra europacupkampen, samt flere diplomer han har samlet gjennom karrieren.

Ute av ørkenen

Han husker også godt alt som fulgte med de Europa-eventyret.

– Vi fikk veldig flott behandling der borte, med egen buss og greier. Materialforvalteren til Leeds tittet på støvlene våre og ristet på hodet og sa at vi ikke kunne spille med dem på den banen, for det ble et dugglag på matta på kvelden. Da knottet han om alle støvlene våre, for de skulle ikke ha noen ekstra fordeler.

– Da de kom hit ville vi vise dem litt severdigheter, men de fikk ikke lov til å gå bort og se på Sarpefossen engang, humrer 73-åringen.

I år er det 48 år siden sist et lag fra Olavs by spilte europacup, og nå er det byens nysatsing – samarbeidsklubben Sarpsborg 08 – som skal forsvare den blåhvite æren mot internasjonal motstand.

– Ærlig talt hadde jeg ikke trodd det skulle gå så mange år før det skjedde igjen, men sånn er det nå engang. Nå håper jeg inderlig at 08 klarer den kampen de skal ut i, og tror de har muligheter. Jeg er veldig optimistisk, for det virker som laget er bra sammensveiset, som igjen er et tegn på godt lederskap. Sånne ting henger i hop, mener Woodruff.

Les også: Sarpsborg 08 kan juble for Europa-millioner i klubbkassa

– Kunstgress-fordel

Både han og den tidligere lagkameraten Kolbjørn Nilsen mener det betyr mye for hele byen at de igjen har fått en klubb i toppsjiktet i norsk fotball.

– Det drar så mye annet med seg, og hvis de klarer å holde seg der de er nå får de i alle fall over 5.000 mennesker på kampene, sier Woodruff.

– Det er stort at Sarpsborg 08 har kommet så langt som de har gjort på så kort tid. Vi visste hva som kom den dagen det ble tatt standpunkt til en samarbeidsklubb i byen, og nå har vi klart å få fram et topplag igjen. Det har jeg ingen motforestillinger til, supplerer Nilsen.

Den aldrende keeperkjempen tror likevel at Rijeka kan bli en tøff nøtt å knekke i den tredje kvalifiseringsrunden til Europaligaen.

– Jeg kjenner dem dårlig, men vet at de har scoret seks mål på de to første seriekampene sine i år. Det er nok et litt sterkere lag enn sveitserne (St. Gallen, som 08 slo ut i forrige runde, journ.anm.), men vi får håpe kunstgresset på hjemmebane kan ta dem litt på senga.

– De er nok 40–50 prosent bedre enn 08, så vi må gjøre jobben her hjemme og håpe at de går ut offensivt der nede, slik at det åpner seg muligheter for å kontre inn et bortemål, analyserer 80-åringen.

OMKAMP: SFKs Kolbjørn Nilsen (t.v.) og tidligere Leeds-spiller Peter Lorimer møttes igjen på Sarpsborg stadion i 2006, i forbindelse med en treningskamp mellom FK Sparta Sarpsborg og Leeds.

OMKAMP: SFKs Kolbjørn Nilsen (t.v.) og tidligere Leeds-spiller Peter Lorimer møttes igjen på Sarpsborg stadion i 2006, i forbindelse med en treningskamp mellom FK Sparta Sarpsborg og Leeds. FOTO: Morten Holm/NTB Scanpix

Fotball i blodet

Torsdagens kamp går uten de to SFK-legendene på tribunen, men de følger likevel godt med på det som skjer i lokal-fotballen.

– Det er ikke så ofte jeg er på stadion, men jeg har vært der, og får med meg alle resultater i både eliteserien og divisjonene nedover. Jeg har spilt i samtlige sju divisjoner, og til og med Old Boys og bedrift, så jeg har vært gjennom hele regla. Interessen tror jeg aldri vil slippe, for den ligger i blodet mitt, sier Bjørn Woodruff.

Og han må dra på smilebåndet når han blir bedt om å sammenligne dagens 08-lag med sarpingene som møtte Leeds i 1970.

– Vi hadde én «fremmed» på laget, og det var Egil «Drillo» Olsen. Han var jo egentlig fra Østsiden, men bodde i Oslo den gangen. Resten av oss var sarpinger.

– Jeg tror nok vi hadde blitt overkjørt om vi skulle møtt 08 til kamp. Fotballen har gått framover og blitt mye hurtigere. Teknikken er også bedre, og vi hadde ikke den løpsstyrken de har i dag. Men for å ta en liten differanse så jobbet jo vi fra 7 til 16 og gikk på trening etterpå.

Mer fra Dagsavisen