«Viking ville fort vært langt bedre»

RA publiserte lørdag en sak om tredjepartseierskap (TPO) i fotballspillere – som nå også Viking benytter seg av. TPO – er på sett og vis fotballøkonomiens svar på kondisjonsidrettenes dop EPO. Det handler om å gi klubber økonomiske muligheter de egentlig ikke har naturlig grunnlag for å oppnå.

Helt fram til sommeren 2017 holdt Viking seg unna ekstern finansiering til kjøp og lønninger. Som en av få i Norge tok de selv regningen, mens konkurrentene fikk millioner på millioner av diverse rike onkler.

LES OGSÅ: Omstridt metode betaler kjøpsgildet

Hva så? Det er vel det samme hvor pengene kommer fra spør mange seg kanskje? FIFAs Financial Fair Play-regler handler om å ta bort mulighetene for å kunne gi klubber unaturlige muskler. Så er det en annen sak at samme organisasjon sliter med å sette makt bak egne intensjoner og forbud.

Det hjelper heller ikke at NFF godkjenner tredjepartsfinansiering i Norge – så lenge det er snakk om eierskap i hele spillerstaller.

Så er det lett å skjønne at både Viking, og andre, benytter seg av finansieringsformen så lenge praksisen ikke stanses.

At Viking sto så lenge på utsiden svekket dem kraftig i konkurransen mot andre norske klubber.

Nok av ledere i Jåttåvågen har de siste 15 årene himlet med øynene over summene motstanderne har kunnet legge i lønnspotten. Da middelhavsfarere fra småsteder, som snittet 4000 tilskuere på kampene, la to-tre millioner i lønnspotten og overbød Viking på kjøpspris skurret noe.

Så kan en selvsagt peke på at Viking også har fått penger via emisjoner og de mange AS eierne. Det er likevel ganske annerledes. Driftsformen tar i stor grad bort mulighetene til investorer som vil presse på for salg for å fylle egne lommer. Modellen  innebærer et annet ansvar og framstår for meg sunnere.

Det er åpenbart at Norsk fotball, helt uten TPO, hadde sett annerledes ut.

Viking ville nok vært langt, langt bedre sportslig de siste 15 årene.