UiS vil forske på korona: – Kan gjøre oss bedre forberedt

Forskningsrådet har satt av 50 millioner kroner til forskning knyttet til koronaviruset. 6. mars publiserte de en «hasteutlysning» hvor forskere kan sende inn forslag til prosjekt de ønsker å få støtte til å gjennomføre.

Søknadsfristen gikk ut 31. mars, og det er forventet tilbakemelding på hvem som blir med videre i prosessen etter påske. To prosjektskisser Forskningsrådet skal vurdere kommer fra Universitet i Stavanger (UiS).

– Begge prosjektene handler på forskjellige måter om hvordan vi under en krise som den vi nå står i, best kan kommunisere for å lykkes med å nå fram med livsviktig informasjon til forskjellige grupper i samfunnet slik at flest mulig forstår alvoret og hvilke nødvendige forholdsregler de må ta, til riktig tid, sier Henriette Thune, prodekan for forskning ved Det helsevitenskapelige fakultet ved UiS.

Henriette Thune, foto: UiS

Det ene prosjektet heter «Fighting COVID-19 through enhanced risk communication,» og i dette prosjektet planlegges det undersøkelser i Norge, Sveits, Tyskland og Storbritannia. Prosjektet har som formål å forbedre internasjonale, nasjonale og lokale svar på pandemier og styrke beredskapen gjennom forbedrede strategier for helserisikokommunikasjon.

Prosjektet ledes av Kristin S. Scharffscher, førsteamanuensis i samfunnssikkerhet ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet.

Det andre prosjektet UiS har søkt om støtte til heter «Covid communication: Fighting a pandemic through translating science,» og skal utvikle nye måter å effektivt formidle kompleks, men viktig informasjon relatert til spredning av smittsomme sykdommer på, og på den måten hjelpe beslutningstakere til å ta bedre, mer tidsriktige beslutninger.

Dette prosjektet ledes av Jo Røislien, professor i medisinsk statistikk ved Det helsevitenskapelige fakultet, og vil gjennomføres i samarbeid med nasjonale og internasjonale partnere i Storbritannia, Nederland, Danmark, og blant annet Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Science Addiction, Bulldozer Film, Bacon OSL, Allergruppen og Dagbladet.
Behov for kunnskap raskt

Thune mener at det at Forskningsrådet setter i gang en hasteutlysning midt under korona-krisen, understreker behovet for forskningsbasert kunnskap, raskt.

– Vi trenger kunnskap om hvordan vi skal håndtere denne situasjonen, og med de sterke miljøene UiS har innen blant annet samfunnssikkerhet, pasientsikkerhet, risikostyring, kommunikasjon, teknisk-naturvitenskapelige fag og helse, er vi trygge på at her har vi viktige ting å bidra med, sier Thune.

LES OGSÅ: SUS-prognose: 120 innlagt og 30 til 40 på respirator

Internasjonale samarbeid

Thune påpeker at det er miljøene selv som umiddelbart har sett at her kan de bidra.
 – Med det som utgangspunkt har de på rekordrask tid samlet tverrfaglige teams med nasjonale og internasjonale partnere, fra SUS og andre sykehus, til kommunikatører og beslutningstakere, fra mediehus og fra kommunehelsetjenesten. Her står vi i den svært uvanlige situasjonen at alle, globalt, berøres av og opplever den samme krisen fra forskjellige perspektiver, og det gir et unikt utgangspunkt for å kunne jobbe sammen om å finne gode løsninger, forklarer Thune.

LES OGSÅ: Forskere ser på blåbær i jakten på demens-kur

Ser løsninger

– Kunnskap om hvordan vi skal forholde oss til korona trengs raskt, så vi i så stor grad som mulig kan unngå at avgjørelser tas på sviktende grunnlag og i verste fall virker mot sin hensikt.

Thune sier at det å befinne seg midt i den tilstanden som skal forskes på, gjør at man ser utfordringer og løsninger som man kanskje ikke ville ha oppdaget om man i forkant eller ettertid av en slik krise, skulle forske på den.

– Forskningen er viktig akkurat nå fordi den vil kunne få betydning for hvordan vi på beste måte håndtere den situasjonen vi er i nå, men samtidig også fordi den forbereder oss til neste gang en lignende situasjon oppstå.

LES OGSÅ: Sjelden gullgjenstand funnet på Utstein Gard

– Vet at dette vil skje igjen

– Vi forventer at resultatene fra disse prosjektene blant annet vil bidra til et mer motstandsdyktig helsevesen med kunnskapsbasert kommunikasjonsstrategier som gjør samfunnet bedre forberedt på en framtidig pandemi. Det er viktig å utvikle vaksiner og medisiner, men det er også helt essensielt å forske på kommunikasjon i kriser for å være bedre forberedt. Pandemi er et velkjent krisescenario, og vi vet at dette vil skje igjen.