Derfor bør du spare i fond

Mange sparer allerede i fond. Det er registrert 1,9 millioner kundeforhold for norske personkunder, og til sammen har disse kundene verdier i fond på 383 milliarder kroner ved nyttår. I tillegg er det mange som har ulike pensjonsordninger via fond, ved utgangen av året var 327 milliarder kroner plassert i slike ordninger.

Men hva betyr det egentlig å spare i fond? Pål Bergskaug, som er direktør for formuesforvaltning i Skagenfondene, forklarer det slik:

– Et verdipapirfond er en kollektiv investering der mange sparere går sammen om å plassere pengene sine i verdipapirmarkedet. Å spare i fond er en god måte å spare på, fordi det historisk sett har gitt høyere avkastning enn sparing i vanlig bankkonto, sier Bergskaug til Dagsavisen RA.

Han forklarer at hvert fond har en profesjonell forvalter til å styre investeringene, for å gi deg best mulig avkastning.

– Forvalterne gjør de investeringer de mener er de beste, med et overordnet mål om å følge markedet (passiv forvaltning/indeksfond) eller gjøre det bedre (aktiv forvaltning). Dette gjør at du som fondssparer ikke trenger mye forkunnskaper eller holde deg oppdatert på hva som skjer i markedet for å kunne spare i fond. Forvalteren legger dine penger inn i den samme potten som midlene til de andre investorene. Summen av alle pengene blir kalt fondets forvaltningskapital. Forvalteren investerer deretter forvaltningskapitalen i aksjer, obligasjoner eller en kombinasjon av disse, utdyper han.

[ Slik takler du høyere boliglånsrente (+)  ]

– Alle som vil spare penger bør vurdere fond

Malin Sofie Leirvik er kommunikasjonsrådgiver i Norsk familieøkonomi. Hun mener at alle som har lyst til å spare penger, bør se på muligheten for å spare i fond.

– Her finnes det mange muligheter for enhver sparehorisont. Hvis du lar pengene stå på en vanlig sparekonto i banken din, ender du opp med tap. Renten på slike kontoer er ofte lave, og lite gunstige å bruke til langtidssparing. Aksjefond derimot er løsningen når du har mulighet til å la pengene stå og godgjøre seg. Vi anbefaler en sparehorisont på minst fem år, men gjerne lengre. Rentefond er et forutsigbart alternativ, som gir lavere avkastning, og mindre risiko, og kan være gunstig ved kortere sparehorisont, sier Leirvik.

Risikoen av å spare i fond avhenger av sparehorisonten.

– Er den lengre enn fem år har du i de aller fleste perioder opplevd positiv avkastning. De aller fleste av våre kunder sparer gjerne gjennom livet og gjør få endringer i sine porteføljer. Da får de full effekt av «rentesrente-effekten», påpeker Bergskaug.

– Er det noen ting man bør være klar over før man går i gang med sparing i fond?

– Tid i markedet er det viktigste, altså langsiktighet lønner seg. Aldri prøv å treffe på kjøp og salg. Jevn sparing over tid, for eksempel hver måned jevner ut høye og lave inngangsverdier, sier han og legger til:

– De fleste fond oppgir sin historiske avkastning over ulike perioder opp til 10 år. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning i de ulike fond.

Bergskaug påpeker at alle kan spare i fond, og råder til å sette av et lite beløp hver måned i en spareavtale.

– Det er en fordel å fylle opp BSU-kontoen om du er innenfor den aldersgrensen før du sparer i fond, påpeker han.

Leirvik mener at man det er viktig å være komfortabel med å ikke kunne benytte seg av pengene på noen år, spesielt når vi snakker om aksjefond.

– Dersom pengene står i aksjefond bare i en kort stund, kan du ende opp med å tape penger, i stedet for å få gevinst. Vær også forberedt på svingninger, og ha is i magen når fondet synker i verdi. Dette er årsaken til at sparehorisonten bør være lang, da både verdifall og verdiøkning kan ta tid, dette gjelder alle typer fond, sier Leirvik.

Hun mener det også er lurt å ha i bakhodet at du må skatte gevinsten dersom du tar pengene ut av fondet. Dette er gjeldende for både fond, kjøp av enkeltaksjer og kryptovaluta.

[ Hvorfor er strømmen så dyr? Hva påvirker prisene? Og hva er egentlig nettleie? (+)  ]

– Historien gjentar seg sjelden

– Hvilke fond er det som er de mest attraktive nå?

– Historisk avkastning er dessverre ingen garanti for framtidig avkastning. Det er dessverre altfor mange som kjøper det fondet som har hatt høyest avkastning det siste året. Historien gjentar seg sjeldent. Det som påvirker hvilke fond som er attraktive er utsiktene for framtiden innenfor ulike sektorer og regioner, forklarer Bergskaug.

– Hvordan velger man fond man skal spare i?

Det finnes en jungel av ulike fond, og det er ikke unaturlig at mange stiller seg dette spørsmålet. Hva slags type fond avhenger av sparehorisonten din, sier Leirvik. Og utdyper:

• Aksjefond har ofte gode avkastninger, men det krever at du er villig til å ta en høyere risiko. Denne type fond er for dem som klarer å ikke stresse når de store svingningene kommer.
• Rentefond kan være gunstig dersom du har kortere sparehorisont, da risikoen er lavere enn et aksjefond, og svingningene du må tåle er kun moderate.
• Kombinasjonsfond er en blanding av båre rentefond og aksjefond. Da velger du hvor stor andel som skal stå i rentefond og hvor stor andel som skal stå i aksjefond. På denne måten kan du bestemme hvilken risiko du er villig til å ta.
• Indeksfond er et fond som følger markedsindeksen, og du slipper unna store forvaltningskostnader, da dette er ikke et aktivt forvaltet fond.

– Å velge mellom disse er rett og slett opptil hver enkelt, og hvor stor risiko man er villig til å ta, samtidig som høyere risiko kan gi høyere avkastning, kan det også gi store tap. Historisk sett har de fleste tjent penger på å spare i fond, men man vet ikke hva morgendagen vil bringe, og det er viktig at man er komfortabel med valget man tar, understreker hun.

– Hvordan begynner man å spare i fond?

– Du kan finne prisoversikter over ulike fonds forvaltningskostnader hos de ulike bankene, og du trenger ikke å spare i fond i banken du bruker daglig. Velg det du liker best, og til de prisene du er villig til å betale, sier Leirvik.