Tirsdag kom den triste nyheten om at skadene setter en stopp for karrieren til en av de virkelig store i klubbhistorien til Oilers.
At det gikk mot slutten på spillerkarrieren lå i kortene. Kristiansen har selv antydet at denne sesongen kunne bli hans siste på isen.
Samtidig er det et sjokk for de fleste at det skjer midt i sesongen. Håpet var en siste dans. En siste bøtte. Kanskje to.
At han nå er borte medfører ikke bare store problemer for Oilers og den ferske treneren Anders Gjøse. Skadekrisen er allerede betydelig. I et marked støvsugd for norske spillere, og med kun en ledig plass på utlendingskvoten, sier det seg selv at det er nærmest umulig å finne en erstatter på samme nivå og med samme kvaliteter.
Rent sportslig har vi helt sikkert sett bedre versjoner av Kristiansen enn den 34 år gamle utgaven. Likevel hadde han fortsatt noen helt særegne kvaliteter. Spisskompetanse som ingen andre i EHL er i besittelse av på isen.
Tommy Kristiansen på så mange måter vært selve lyden av gull for Oilers.
— Espen Astor Iversen
Evnen til å være «på kontoret», i sonen foran mål for å forstyrre, har aldri forsvunnet. Kristiansen har alltid gått inn i posisjonene hvor det gjør vondt å være. Fryktelig vondt.
Det har også en sammenheng med hvorfor han nå må gi seg. Den grenseløse offerviljen har til slutt innhentet ham.
Hvor viktig han fortsatt var så vi tydelig i de fire seriekampene han faktisk fikk denne sesongen. Etter et lengre skadeopphold gikk han rett inn mot topplagene i serien. Oilers løftet seg enormt med sin store innpisker på isen.
Samtidig er det kanskje ikke på selve isen Tommy Kristiansen har vært aller viktigst for Oilers gjennom snart ti sesonger.
Som profil utad har han vært helt uovertruffen. Sarpingen har en helt egen evne til å melde og provosere. Samtidig har han en sårbarhet og en historie som gjør ham like elsket av media og fans som han er hatet av motspillere.
Markedsverdien hans for Oilers på denne biten skal ikke undervurderes. Det er Tommy alle har først og fremst ønsket seg en bit av.
Aller viktigst har likevel Tommy Kristiansen vært som lederfigur i et kollektiv.
Da han returnerte til Stavanger, etter et par sesonger i moderklubben Sparta, så en umiddelbart endringene i garderobedynamikken.
Han var spilleren som fikk fram smilet hos de andre, tok av presset, stilte kravene og som voktet vinnerkulturen. Han som gjorde alt lettere for alle andre.
Å se at den storvokste angriperen var tilbake i byen var en enkel visuell observasjon, men om man stilte seg på utsiden av garderobene i Ishockeyveien kunne man i enda større grad høre ham.
Tommy Kristiansen på så mange måter vært selve lyden av gull for Oilers.
Finnes det nå en ny rolle for ham i klubben? Er det en måte å beholde ham her i byen på? Jeg håper virkelig at Tore Christiansen og co. har gjort seg noen tanker og har lagt en plan.
LES OGSÅ: Tommy Kristiansen legger opp