Ishockey

Hockey til folket - eller ikke

Kommentar: Nedrykket til Narvik er på vei til å bli støyen som gir negative strømninger for norsk ishockey.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Allerede i september ble det bestemt av Norges Ishockeyforbund hvordan nedrykk skulle løses ved en forkortet sesong. Helt til de store smitteutbruddene blant hockeylagene kom i starten av januar var det helt realistisk å fullføre sesongen på normalt vis, med kvalifisering mellom de to dårligste lagene i Fjordkraft-ligaen og 1. divisjons to beste lag. Slik ble det altså ikke. I stedet skal, ifølge reglene fra september, Narvik rykke ned mens Ringerike kommer tilbake til det gode selskap på øverste nivå.

Flertallet av toppklubbene ønsket å beholde Narvik på øverste nivå. Noe av argumentasjonen går naturligvis på den sportslige rettferdigheten, da det kan diskuteres hvorvidt Narvik og Grüner hadde hatt lik motstand gjennom kampene som var spilt. Et av de juridiske spørsmålene er om det er krav om kampantall som tilsvarer dobbel serie, eller å ha møtt alle lag to ganger. Hvilke kamper skal i så fall tas ut av beregningen for å gjøre det sportslig rettferdig? Det er mat for advokater, og noe den profilerte idrettsadvokaten Per A. Flod jobber med for Narvik.

Det rette for ishockeyen vil være å la Narvik spille på øverste nivå.

—  Kristoffer Knutsen

Den viktigste grunnen til å kjempe for Narviks eksistens på øverste nivå er ikke den sportslige rettferdigheten. Med Narviks inntreden i Fjordkraft-ligaen er en ny landsdel for alvor tatt inn på hockeykartet. For en by som ikke har toppfotball eller andre idretter på høyt nivå er det gode muligheter for å etablere et marked der. Verdens største ishockeyliga, nordamerikanske NHL, er bygget utelukkende på franchiser. Det er ingen som rykker opp eller ned. Lagenes beliggenhet velges av eierne, og det tas grep for å sikre økonomisk forsvarlige lag.

Tankegangen om å la lag som ikke er sportslig kvalifisert få konkurrere er ikke innenfor den norske idrettsmodellen, men kan gi et viktig signal for en idrett som stadig ønsker å ta nye steg kommersielt. Det norske landslaget er dominert av spillere fra Østlandet og Stavanger. Det behøver ikke å være slik i all overskuelig framtid.

Norsk ishockey trenger å nå ut til nye regioner. For å få til dette er Narvik en viktig brikke, i tillegg til storbyer som Bergen og Trondheim. På sikt ville det vært lurt å låse ligaen i noen år for å gi de stedene en mulighet til å bygge lag. Nå må veien bli til mens de går.

Det trenger heller ikke være en langsiktig avgjørelse å la det være elleve klubber i Fjordkraft-ligaen neste sesong. For én sesong vil det ikke gi en langsiktig sportslig effekt, men kan skjerme en klubb fra økonomisk ruin.

Gjennom koronapandemien har samarbeidet i den norske topphockeyen økt. Skal det vare etter koronapandemien må forbundet lytte til lagene som utgjør ligaen. Det er de som er hele grunnlaget for sporten, ikke administratorene.

Norges Ishockeyforbund må ta et valg om de skal stå på prinsipper eller tenke langsiktig utvikling. Det rette for ishockeyen vil være å la Narvik spille på øverste nivå.