Henrik Heggheim, Kristian Thorstvedt (oppvekst delt mellom Viking og Stabæk), Harald Nilsen Tangen, Julian Ryerson og Adrian Nilsen Pereira er alle eksempler på spillere som har kommet fra innsiden og utviklet seg til toppspillere på ganske få år. Fire er solgt og en av dem er svært salgbar. Å få opp en spiller i denne kategorien årlig er statistisk sett enormt bra. Det skal Viking virkelig ta med seg.
På toppen av det florerer det også av andre solide egenprodukter som fortsatt er mer i vannskorpen. Sondre Auklend, Edvin Austbø, Herman Haugen, Kristoffer Forgaard Paulsen, Vebjørn Hagen, Simen Kvia-Egeskog, Sebastian Sørlie Henriksen, Heine Åsen Larsen og Lars Erik Sødal er bare noen. Bak der kommer også enda flere. Nylig ble ni Viking-spillere tatt ut på aldersbestemte landslag, samlinger og skyggelandslag. Det gror enormt godt hos Mats Ullereng. Akademiet hans har levert over 20 spillere til toppfotballen på fire år.
Dette er selvsagt et drømmescenario for Viking. Det er fullstendig i tråd med den styrevedtatte beslutningen om at Vikings vei tilbake skal være gjennom lokale egenproduserte spillere. Både for å kunne selge for å tjene penger og for å fylle på i stallen.
Samtidig er det verd å merke seg at forutsetningene for alle talentene er i ferd med å endre seg.
Skal du utvikle fotballtalenter er spilletid essensielt. Spesielt når steget fra juniorfotball til et A-lag skal tas. Dette gikk på skinner i noen sesonger for Viking. Bjarne Berntsen slapp de unge til og toppspillerutvikler Rune Repvik hadde en fantastisk god hånd med å hjelpe dem med dette vanskelige steget.
Det var også veldig mye enklere å gi de unge den nødvendige tilliten når Viking lå i OBOS-ligaen. Også i fasen hvor klubben ble gjenetablert som topplag var det noe lettere.
Så langt denne sesongen er fasit at tenåringer kun har fått 53 minutter med spilletid for Viking i serien - fordelt på fire innhopp hos to spillere.
— Espen Astor Iversen
Nå ser vi plutselig et Viking som er et topplag. Et lag som kjemper om å vinne sitt første seriegull siden 1991. Da kommer den vanskelige brytningen mellom resultater og utvikling til syne som en naturlig konsekvens. Alderssnittet til Vikings startelver er ikke blant de yngste i Eliteserien. Faktisk er laget ganske voksent – med flere nøkkelspillere rundt 30 år.
[ Høiland senket Viking i treningskamp ]
Skal drømmen om gull bli virkelighet har man ikke råd til mange feilsteg på veien – selv om alt på den veien paradoksalt nok skal handle om utvikling.
Nåløyet har blitt mye trangere for de unge på kort tid og det vil fort bli enda trangere i fortsettelsen. Det er ikke enkelt for Viking. Faktisk et ganske komplisert luksusproblem – hvor de fort blir litt offer for egen suksess mot egenproduksjon.
Strategien til Viking har også endret seg gradvis og naturlig i takt med klubbens suksess. Der mange av de unge kom rett inn fra akademiet – og fikk spille – leies de nå i mye større grad ut. Det har vi sett tydelig under Bjarte Lunde Aarsheim og Morten Jensen – og spesielt etter at Erik Nevland ble sportssjef. Sebastian Sebulonsen var et eventyr i fjor og Tangen Nilsen tok også de siste stegene et annet sted enn i Jåttåvågen.
Egentlig er det ikke helt ulikt det som har skjedd hos Oilers i hockeyen. Selv om de også er veldig opptatt av å skape egne toppspillere har Pål Higson i flere år pekt på at stadig flere nok må ut til andre klubber for å bli gode nok. I fotballen handler det også i større grad om salgssummer og rettigheter. Lengre avtaler. Derfor ser vi også nå den største Viking-stallen noensinne. Jeg tror ikke den vil bli mindre med det første. Strategien med utlån vil være sentral videre.
Så langt denne sesongen er fasit at tenåringer kun har fått 53 minutter med spilletid for Viking i serien – fordelt på fire innhopp hos to spillere. I OBOS-ligaen i 2018 fikk tenåringene til sammenligning 60 seriekamper fordelt på fem spillere. Flere av disse var i perioder faste.
[ Slik skal Viking sørge for at stjernene ikke går tomme ]
De fleste hadde nok trodd at supertalentet Sondre Auklend skulle hatt tatt steget helt nå. Tross en del muligheter har det ikke skjedd. Skader har også vært et stort hinder. Og når skal en spiller som han fases inn? Veien fram virker lang når han kommer tilbake fra skade senere i år. Stortalentet Daniel Karlsbakk er ikke i en helt ulik situasjon. Også han har nok fått mindre spilletid enn ventet. Av unge spillere som er mye benyttet i år finner man mange tidlig i 20-årene. Dette er hovedsakelig innkjøpte navn som Patrik Gunnarsson, David Brekalo, Markus Solbakken og Gianni Stensness.
Klarer Viking den vanskelige svært vanskelige øvelsen med å kombinere spillerutvikling og jakt på suksess og titler? Klarer de å unngå at det går politikk i det – hvor spillere det er brukt kroner på i kjøp prioriteres foran egne?
Klubben har gått i noen av disse fellene før. Det er verdt å være observant på det nå.
Det skal bli ekstremt spennende å følge utviklingen.