Generalprøven mot Kristiansund søndag var klubbens første kamp mot en motstander fra Eliteserien i oppkjøringen. Etter motstand av svært varierende kvalitet i USA var det en perfekt test på kampplanen mange lag vil møte Viking med i år.
Selv om de mørkeblå vant komfortabelt 4–1 er det likevel grunn til å rope litt varsku om en ser på noen nøkkeltall bak resultatet.
Da trenerduoen tok over ble raskt bedre spill mot etablert forsvar identifisert som hovedmomentet for å ta steget opp til å utfordre Bodø/Glimt og Molde. Dette er en av fotballens aller vanskeligste øvelser.
I siste del av 2021 tok ingen flere poeng enn Viking. Laget var i ferd med å lykkes med denne biten. Det handlet om et lag som våget å flytte opp nok folk der det fantes rom. For å skape nødvendig overtall. Så handlet det også mye om en Joe Bell som ble så varm i trøyen at han skrudde opp risikoen i sitt spill.
Om du lurer på hvor noe av frustrasjonen til Veton Berisha i vinter har ligget er det svært nærliggende å tro at slike tendenser og tall har spilt en sentral rolle.
— Espen Iversen
Med en langt mer framoverorientert Bell ble både overtall mot etablert forsvar og overganger oftere utnyttet på en skikkelig måte. Pasningene som i hans første sesong gikk sidelengs og bakover gikk nå framover. Stadig oftere kom de også i rom – foran ballfører.
Om en hadde brukt andreassist i fotball, slik man gjør i ishockey, viser 2021 at Bell endte med 18 målpoeng. Det ble fordelt på ett mål, åtte målgivende pasninger – og kanskje aller viktigst så var han tredje sist på ni scoringer. Viking hadde en svært offensiv kraft – kamuflert i en defensiv rolle som sekser. Akkurat slik Morten Jensen og Bjarte Lunde Aarsheim ønsket.
Før Bell ble solgt kunne en ane konturene av et lag som lignet en seriøs gullutfordrer. Det inntrykket sitter ikke nødvendigvis like sterkt hos meg nå. Det handler litt om at Glimt nok en gang ser ut til å ha lykkes med å erstatte viktige brikker i sentrallinjen. Men det handler også mye om at Viking må starte litt på nytt med å utvikle spillet mot etablert forsvar.
[ Pattynama: - Dette viser at vi er et topplag ]
I generalprøven mot Kristiansund noterte jeg sju-åtte klare målsjanser. De fleste kom etter overganger eller dødballer. I spill mot etablert angrep var Viking ikke imponerende.
Det er spesielt verdt å merke seg tallene for Bells erstatter Markus Solbakken. Vikings nye playmaker slo totalt 69 pasninger på de 81 minuttene han var på banen. Kun 21 av disse gikk framover på banen. 34 gikk bakover i støtte, mens 14 ble slått sidelengs. Det er tall som sannsynligvis hadde fått både Drillo og Nils Arne Eggen til å steile! Fremoverfotball var det definitivt ikke. Altfor ofte ble også unge Solbakken liggende for dypt i banen for å oppsøke ball feilvendt.
I de 81 minuttene mistet han ballen sju ganger og et par av balltapene var farlige. Han hadde tre gjenvinninger og vant en hodeduell.
Enda mer interessant er det at han ikke forsøkte en eneste pasning over 40 meter, han slo ingen nøkkelpasninger og slo aldri ballen i rom i stedet for på fot.
Om du lurer på hvor noe av frustrasjonen til Veton Berisha i vinter har ligget er det svært nærliggende å tro at slike tendenser og tall har spilt en sentral rolle. Kapteinen elsker å utfordre med sprinter i korridoren mellom back og stopper. Spesielt om motspillerne er trege. Men skal han gjøre det må ballene komme – lange eller korte. Da må risikoen opp og folk må komme fram kollektivt.
Man må våge å ta risiko. Glem redselen for å feile! Det er nettopp her Bodø/Glimt er så ekstremt gode. Selv mot de aller beste er de tro mot egen identitet på dette området.
Relasjonene mellom Joe Bell og Berisha var en av hovedgrunnene til at også Viking fikk dette til i fjor. At det ble 22 seriemål på angriperen var ikke tilfeldig.
At Markus Solbakken skal kunne gjenskape relasjonen mellom Bell og Berisha direkte er altfor mye forlangt. Gutten har kun vært i Viking i tre uker og Bell brukte ett år til halvannet før det virkelig satt. Det er selvsagt ingen grunn til å sage Solbakken, men all grunn til å analysere og lete etter de gode svarene så tidlig som mulig.
Han må nok til en viss grad «de-tiki-taka-ifiseres» etter et år i et Stabæk som har kultur for å trille ball. Samtidig har han mange av kvalitetene som skal til for å sette fart på Viking. Det så man da han var i HamKam, det har han vist i noen av treningskampene – og det har han vist på trening.
Det Vikings trenere snarest må finne ut av er hvorfor tallene hans og totalen så ut som på lørdag. Er det fordi Solbakken hadde en dårlig dag og orienterte seg bakover? Var det et symptom på et lag hvis kollektive bevegelsesmønster ikke ga ham alternativene til å slå nøkkelpasninger foran spillere på løp? Burde han våget å dra av en spiller og kline en ball opp i rom – for å tvinge fram mer bevegelse hos de andre? Var det kollektive presspillet godt nok til at man kunne få kortere vei til bakrom?
Dette finner garantert Morten Jensen og Bjarte Lunde Aarsheim svarene på raskt. Nå handler det om å finne utviklingen de to snakker så mye om. Relasjonene.
Det må skje så fort som mulig. Forhåpentligvis sitter det bedre allerede mot Kongsvinger lørdag!