Kristoff klarte ikke å skrive sykkelhistorie i Frankfurt

Kristoff vant nemlig Eschborn-Frankfurt både i 2014, 2016, 2017 og 2018. I 2015 måtte arrangørene avlyse som følge av mistanker om et planlagt terroranslag mot arrangementet.

– Uten de fire seirene i Eschborn-Frankfurt ville jeg ikke ha vært den sykkelrytteren jeg er. I rittets historie er jeg den syklisten med flest seirer. Det er kult, ikke minst fordi dette er et ritt med så lange tradisjoner, sa Kristoff før start på det knapt 190 kilometer lange endagsrittet.

Rittet er karakterisert med at rytterne skal fire ganger opp Mammolshein, som er en bakke på 2,3 kilometer med 8,2 prosent i snitt. Det er bakken Kristoff har fryktet, men siden det var over 40 kilometer igjen til mål var det egentlig aldri noe virkelig kjør over bakken den siste gangen.

Dermed kom Alexander Kristoff greit over, selv om han slet litt på de første rundene. Rittet avsluttet med tre runder inne i Frankfurt, før rytterne kom inn på det samme oppløpet Kristoff har vunnet på de siste fire utgavene av rittet.

Hovedfeltet hadde god kontroll på restene av bruddet, som ble kjørt inn med litt i overkant av fire kilometer. Bora-Hansgrohe satte opp farten for sin spurtkanon Pascal Ackermann og styrte inn de siste kilometerne, med Alexander Kristoffs UAE-lag og Edvald Boasson Hagens Dimension Data på hjul.

Kristoff var nummer to ut på oppløpet, og åpnet spurten først. Men Storhaug-ekspressen tråkket ut av pedalen og ble spurtet forbi av Pascal Ackermann som vant foran John Degenkolb.

– Jeg slet med krampe og følte meg tung i hele dag. Ackermann prøvde å presse meg på innsiden, og det var nesten så det ble en velt. Det gjorde at jeg fikk et lite feiltråkk, men det ble ikke avgjørende. På grunn av krampen slet jeg med å få ut maksimalt, sier Kristoff til TV2.

– Jeg følte meg ikke veldig bra, og slet mye i dag. Det har jeg forsåvidt gjort før og jeg kom meg aldri helt og visste det kom til å bli vanskelig i spurten, sier han videre.

LES OGSÅ: Kristoff kan skrive sykkelhistorie